Avfall fra personlig forbruk er en stor kilde til forsøpling. For å hindre at forsøpling oppstår, ønsket Hold Norge Rent, Oslofjordens Friluftsråd og Mepex å mobilisere selskapene bak merkevarene vi finner på avveie til å ta grep.

Det ble starten på Bølgen-prosjektet, hvor vi sammen med 14 selskaper har kommet fram til konkrete tiltak for å forebygge forsøpling.

Bølgen bygger på kunnskapen om kilder til marint avfall kartlagt i prosjektet Dypdykk i plasthavet (MDIR, 2019). Kartleggingen viste at om lag 30 % av avfallet i og rundt Oslofjorden stammer fra personlig forbruk. Målet var å mobilisere selskapene bak merkevarene og produktene vi ofte finner på avveie, til å ta grep for å redusere forsøplingen. 

Prosjektet var et samarbeid mellom Mepex, Hold Norge Rent og Oslofjordens Friluftsråd, med Grønt Punkt Norge og Infinitum som samarbeidspartnere.

En femtrinnsprosess for å finne de rette tiltakene

Bølgen er lagt opp som en endringsprosess i fem steg. Målet er å komme fram til konkrete tiltak mot forsøpling, som virksomheten selv skal gjennomføre:

1. Kunnskapsdeling – ny kunnskap om forsøpling og selskapets bærekraftsarbeid
2. Strandrydding og analyse – ryddeaksjoner ledet av av Oslofjordens Friluftsråd og analyse av avfallet som ryddes
3. Workshop – analyse av verdikjeden, risiko for forsøpling og forebyggende tiltak
4. Tiltakspakke – prioriterte tiltak med tidsplan
5. Implementering – virksomhetene jobber med tiltakene i egen bedrift

Resultater fra Bølgen:

• Økt bevissthet og kunnskap om forsøpling 
• Økt motivasjon for å gjøre noe blant ansatte 
• 14 tiltakspakker med en konkret plan tilpasset hver enkelt bedrift.  
• Eierskap og forståelse for at de har et ansvar og en påvirkningsmulighet 
• Design mot forsøpling – nytt prosjekt med konkrete anbefaling til hvordan emballasje kan designes for å redusere faren for forsøpling.

Selskapene som har vært med: 

• Ringnes 
• Orkla Confectionery & Snack 
• Orkla Health 
• Orkla Foods 
• Orkla Home & Personal Care 
• NorgesGruppen 
• Unil 
• Øya 
• Oslo Pride 
• Hennig-Olsen is 
• Mondelez 
• Essity 
• Buskerud Storsenter 
• Starbucks 

På oppdrag for Handelens Miljøfond har Systemiq og Mepex kartlagt den norske plastøkonomien. 7 sektorer står til sammen for 80 % av det norske plastforbruket.

 Målet med prosjektet har vært å utvikle et tydelig “veikart” for bruk av plast i ulike sektorer.  

Prosjektet ser plastbruk, avfallsproduksjon og klimagassutslipp i sammenheng og vurderer effekten av virkemidler og tiltak i ulike ledd av verdikjeden. Effekten av de ulike tiltakene er illustrert gjennom scenarioer, som sammenlignes med utviklingen dersom vi fortsetter på samme kurs som i dag. Scenarioene ser på økt sirkularitet i verdikjeden, og også netto nullutslipp.  

Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Systemiq, og bygger på metoden fra Breaking the Plastic Wave som ble utviklet av Systemiq og Pew Charitable Trust i 2020. Mepex’ rolle har vært å fremskaffe data om materialstrømmer, samt å bidra med systemforståelse og faglig input. 

Resultatene fra prosjektet er samlet i 3 rapporter om ‘Engangsplast‘, ‘Plast med lang levetid‘ og en ‘Synteserapport‘  som sammenstiller de viktigste innsiktene.

På oppdrag fra NHP-nettverket og Handelens Miljøfond har Mepex og Multiconsult sett nærmere på plast i bygg og anlegg. Vi har kartlagt mengder og typer plast, muligheter for ombruk og gjenvinning samt muligheter for å erstatte plast med andre mer miljøvennlige byggematerialer på kort og lang sikt. 

De tre arbeidspakkene i prosjektet tar for seg: 

• Kartlegging av produktgrupper, plasttyper og tilsetningsstoffer samt estimering av mengder plast satt på markedet i Norge. 
• Kartlegging og beskrivelse av sorterings- og returordninger i Europa, med oversikt over aktører, juridiske og finansielle instrumenter. 
• Kartlegging av hvilke alternativer som kan erstatte plastprodukter, og en enkel miljøvurdering av alternativene. 

Stort potensial for å redusere og sortere mer engangsplast fra sykehus

Mepex har kartlagt at omlag 20 000 tonn plast fra norske sykehus går til forbrenning hvert år. I prosjektet Plastsmart sykehus har Mepex fått komme på innsiden av Oslo universitetssykehus (OUS) for å se hva slags plast sykehuset bruker og kaster.

​Sammen med helsepersonell ved OUS har prosjektet identifisert en rekke tiltak som vil redusere plastbruken og bidra til en mer sirkulær bruk av plast. Tiltakene er samlet i en tiltakspakke som er åpent tilgjengelig.

Les hele rapporten her

English version – a review of the plastic usage within the hospital sector

Som landets største sykehus er vi stolte over å bidra til å få fram kunnskap om plastbruken ved sykehusene. Vi håper dette kan løfte diskusjonen om den økende plastbruken i helsesektoren og gjøre det enklere å iverksette tiltak. Vi jobber aktivt med å redusere fotavtrykket vårt, blant annet ved å redusere vår avhengighet av engangsplast, samtidig som vi opprettholder pasientsikkerheten og ivaretar et trygt arbeidsmiljø for våre ansatte. Bjørn Atle Lein Bjørnbeth, administrerende direktør ved OUS

Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Oslo universitetssykehus og finansiert av Handelens Miljøfond. 

Plastsmart sykehus i media

Pressemelding fra Helse Sør Øst RHF

Dagens Medisin – Sykehusene skal redusere plastbruken

Forskning.no – Plastsøpla fra norske sykehus kunne ha fylt 100 fotballbaner hvert år i følge rapport 

Sykepleien.no – Mer enn 20 000 tonn plast fra norske sykehus brennes årlig

Kretsløpet.no – Sykehusplast opp i røyk

Dagsavisen – Så mange tonn engangshansker bruker sykehusene hvert år

Adressa – Sykehusene skal redusere plastbruken

Reduser forsøpling med bedre emballasjedesign

Det aller meste av et produkts liv bestemmes allerede i designfasen. Materialvalg og sammensetning avgjør for eksempel om emballasjen kan gjenvinnes til nye produkter, eller om den er enkel å kildesortere.

Men hvordan emballasjen utformes har også betydning for om den i det hele tatt havner tilbake i kretsløpet. Det gjelder særlig produkter som har stor risiko for å ende opp som forsøpling, som på farta-produkter, snacks og take-away. Derfor er det viktig å vurdere hvilken forsøplingsrisiko et produkt har i bruksfasen og gjøre grep for å redusere risikoen for at emballasjen ender opp på avveie.

I prosjektet Design mot forsøpling har vi jobbet med hvordan vi kan redusere forsøpling fra emballasje fra forbrukerprodukter. Sammen med emballasjeutviklere og emballasjeeksperter har vi utviklet prinsipper for god emballasjedesign og samlet anbefalinger i en egen designguide.

Designguide med 7 grep som kan redusere forsøpling

Designguiden gir konkrete råd for hvordan emballasjen kan designes for å redusere forsøpling.

Gå til designguiden

Det er også utviklet en egen kursmodul som blir en del av Emballasjeskolen i 2024. Emballasjeskolen er et samlingsbasert studium i regi av Emballasjeforeningen.

Prosjektet er et samarbeid mellom Hold Norge Rent, Mepex, Grønt Punkt Norge og Emballasjeforeningen, finansiert av Handelens Miljøfond.

Samarbeidsprosjektet «Økt bruk av resirkulert plast i offentlige anskaffelser» har bidratt i åtte offentlige anskaffelser hvor det er satt opp krav og kriterier til bruk av resirkulerte råvarer. Et estimat for syv av anskaffelsene viser at dette kan bidra til bruk av om lag 1170 tonn resirkulert plast.

Offentlige innkjøp kan bidra til et bedre marked for produkter av resirkulert plast. Med relativt enkle grep kan det stilles overordnede krav til produkter som inngår i større og komplekse anskaffelser. I enkle og mindre sammensatt anskaffelser kan krav og kriterier være mer spesifikke, og rettet mot det enkelte produkt. Disse tiltakene vil gi resultater, både i økt sirkularitet og lavere klimagassutslipp.

Markedsdialog – et viktig verktøy

Det er nyttig å ta i bruk verktøy som markedsdialog for å finne fram til om leverandørene kan tilby produkter i resirkulert plast og til hvilke betingelser, og om det finnes sertifiseringsordninger eller andre måter å verifisere innhold av resirkulert plast i produktene.

Mange av markedene er fortsatt umodne, så det å oppnå god dialog og kommunikasjon mellom innkjøpere og de som leverer produkter i resirkulert plast er vesentlig for resultatet. Sammen kan partene komme frem til gode løsninger både når det gjelder produktutvalg og utarbeidelse av konkurransen​.

Slik markedsdialog er gjennomført i flere av innkjøpene prosjektet har deltatt i, blant annet innkjøp av avfallssekker til oppsamling av kildesortert plastemballasje.

Hadde halvparten av Norges befolkning fått utdelt plastsekker i 100 prosent resirkulert plast, kunne dette alene bidratt til bruk av 2500 tonn resirkulert plast i året, eller 10 000 tonn i løpet av en kontraktsperiode på 4 år

Casesamling

For å møte behovet for mer kunnskap om hvordan krav og kriterier kan settes opp i anskaffelsene har prosjektet utarbeidet en casesamling som sammenfatter innkjøpene som er gjort i prosjektet og resultatene av disse. I tillegg har prosjektet utarbeidet en produktpresentasjon som viser plastprodukter som har innhold av resirkulert plast og hvilke leverandører som kan levere produktene.