I samarbeid med Eunomia har Mepex gjennomført en utredning om produksjon og gjenvinning av batterier til elektriske kjøretøy. Oppdraget er gitt av Miljødirektoratet på vegne av Nordisk Ministerråds arbeidsgruppe for sirkulær økonomi.

Formålet med utredningen var å bygge kunnskap om teknologier og prosedyrer som er i stand til å redusere utslipp og minimere miljørisiko på tvers av verdikjeden for elbilbatterier.

Verdikjeden for elbilbatterier opplever rask vekst og utvikling i alle ledd. Det er miljørisiko, avfallsprodukter og utslipp forbundet med hvert trinn i verdikjeden. I tillegg til miljørisikoen, finnes det ulike barrierer for sirkulær bruk av batterier, fra forringelse av batterikapasiteten til kompleksiteten og kostnadene ved å bruke gjennomførbare alternativer.

Les hele rapporten:

To rapporter styrker nasjonal kunnskap om utslipp og kilder til mikroplast. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Mepex gjort nye anslag for mikroplast som kommer fra land, og tallet er høyere enn tidligere estimert. For første gang er også utslipp av mikroplast fra forsøpling tatt med.  

Ifølge rapportene slippes det ut 19 000 tonn mikroplast fra land. Det er en god del høyere enn tidligere estimerte mengder, mye på grunn av at beregningsmetoden for transportutslipp er endret. Fortsatt er dekkslitasje og veistøv, i tillegg til gummigranulat fra kunstgressbaner de største utslippskildene.  

-For å kunne vurdere tiltak for å redusere mengden mikroplast i naturen, trenger vi oppdatert og god kunnskap om kildene og hvordan det spres. En viktig del av oppdraget var å identifisere og estimere kilder til utslipp som ikke er vurdert tidligere, samt å få frem kunnskapshull og kvaliteten på dataene som er tilgjengelig. Kristine Mordal Hessen, seksjonsleder for avfall og grunnforurensning i Miljødirektoratet

Seniorrådgiver Sølvi Rønnekleiv i Mepex, sier at det har vært spennende å sette seg inn i hvordan plasten brytes ned. – Miljøet påvirker nedbrytningsprosessen og mikroplasten påvirker miljøet. Svart mikroplast kan for eksempel bidra til økt snøsmelting, og vi finner mikroplastartikler fra veistøv også i arktiske områder, forteller hun.  

Last ned rapportene her:

Avfall fra personlig forbruk er en stor kilde til forsøpling. For å hindre at forsøpling oppstår, ønsket Hold Norge Rent, Oslofjordens Friluftsråd og Mepex å mobilisere selskapene bak merkevarene vi finner på avveie til å ta grep.

Det ble starten på Bølgen-prosjektet, hvor vi sammen med 14 selskaper har kommet fram til konkrete tiltak for å forebygge forsøpling.

Bølgen bygger på kunnskapen om kilder til marint avfall kartlagt i prosjektet Dypdykk i plasthavet (MDIR, 2019). Kartleggingen viste at om lag 30 % av avfallet i og rundt Oslofjorden stammer fra personlig forbruk. Målet var å mobilisere selskapene bak merkevarene og produktene vi ofte finner på avveie, til å ta grep for å redusere forsøplingen. 

Prosjektet var et samarbeid mellom Mepex, Hold Norge Rent og Oslofjordens Friluftsråd, med Grønt Punkt Norge og Infinitum som samarbeidspartnere.

En femtrinnsprosess for å finne de rette tiltakene

Bølgen er lagt opp som en endringsprosess i fem steg. Målet er å komme fram til konkrete tiltak mot forsøpling, som virksomheten selv skal gjennomføre:

1. Kunnskapsdeling – ny kunnskap om forsøpling og selskapets bærekraftsarbeid
2. Strandrydding og analyse – ryddeaksjoner ledet av av Oslofjordens Friluftsråd og analyse av avfallet som ryddes
3. Workshop – analyse av verdikjeden, risiko for forsøpling og forebyggende tiltak
4. Tiltakspakke – prioriterte tiltak med tidsplan
5. Implementering – virksomhetene jobber med tiltakene i egen bedrift

Resultater fra Bølgen:

• Økt bevissthet og kunnskap om forsøpling 
• Økt motivasjon for å gjøre noe blant ansatte 
• 14 tiltakspakker med en konkret plan tilpasset hver enkelt bedrift.  
• Eierskap og forståelse for at de har et ansvar og en påvirkningsmulighet 
• Design mot forsøpling – nytt prosjekt med konkrete anbefaling til hvordan emballasje kan designes for å redusere faren for forsøpling.

Selskapene som har vært med: 

• Ringnes 
• Orkla Confectionery & Snack 
• Orkla Health 
• Orkla Foods 
• Orkla Home & Personal Care 
• NorgesGruppen 
• Unil 
• Øya 
• Oslo Pride 
• Hennig-Olsen is 
• Mondelez 
• Essity 
• Buskerud Storsenter 
• Starbucks 

Resultatene fra dypdykket i plasthavet viser at det er store regionale forskjeller i hva det marine avfallet består av.

Langs kysten utgjør produkter relatert til fiskeri- og oppdrettsnæringen og annen marin virksomhet store deler av avfallet. I Norges mest tett befolkede områder utgjør forbrukerrelatert avfall den største andelen.

Det var Mepex sammen med Hold Norge Rent, Asker kommune, Orkla, Infinitum og billedkunstner Pippip Ferner, som fikk midler fra Miljødirektoratet for å skaffe til veie mer kunnskap om det marine avfallet.

Mepex utviklet en modell for dybdeanalyse i lab og en forenklet utgave til å bruke i felt. Basert på modellene ble det analysert nærmere 10 tonn marint avfall fra 50 ulike ryddeaksjoner langs hele norskekysten. I tillegg til vekt og antall, har vi registrert kilde, alder, materialtype, geografisk opprinnelse og tatt bilde av alle produktene.

Fiskeri- og oppdrettsnæringen topper listene basert på vekt, EPS basert på antall

Dypdykket resulterte i en solid kunnskapsbase. Ved å både registrere vekt og antall på produktnivå, har det gitt et nyansert og mangfoldig bilde av hva plasten i havet består av.

Resultatene fra dypdykket viser at hovedandelen av det marine avfallet er plast. Ser vi på vekt er 73,5 % av avfallet plast, og hele 91,5 % om vi ser på antall. Ser vi på ti-på-topplisten basert på antall, topper EPS; ekspandert polystyren listen. Ser vi på vekt, er det mest av utstyr og produkter relatert til fiskeri- og oppdrettsnæringen og annen marin virksomhet. Ti-på-topp-listen basert på antall viser dessuten langt mer forbrukerrelatert avfall enn om vi ser på listen basert på vekt.

Halvparten av avfallet er under 5 år

Av det analyserte avfallet er det identifisert alder på 5 % av produktene. Av de 5 % viser resultatene at 49 % er under 5 år, 35 % mellom 5-15 år og 16 % er over 15 år. Det betyr at vi fortsatt rydder opp i «gamle synder», men at det likevel er en del avfall som er nytt.

Produktene det er enklest å identifisere alder på, er emballasje og spesielt matvareemballasje og husholdningsflasker som er merket med produksjonsdato eller holdbarhetsdato. Ser vi på alderen på drikkeflasker er nærmere 60 % av flaskene over 5 år.

Har registrert geografisk opprinnelse på 10 % av avfallet

Det ble registrert geografisk opprinnelse på 10 % av avfallet som ble analysert. 77 % av avfallet det ble identifisert geografisk opprinnelse på, kommer fra Norge. Det utenlandske avfallet kommer i stor grad fra Storbritannia, Danmark og Sverige. I nord er avfall fra Russland mer fremtredende enn i sør. Avfall fra Sverige er størst i sør og på Vestlandet.