Tilbake til Fagbibliotek
Prosjektopplysninger
Prosjekt: 1001585
Rapportdato: 03.05.2021
Distribusjon: Åpen
Tittel: Materialgjenvinning av norsk plastavfall – 50 % innen 2025
Forfatter(e): Frode Syversen, Thor Kamfjord, Peter Sundt, Petter Thorbeck, Kathrine Kirkevaag, Carl Frederik Kontny, Miriam Mekki
Antall sider: 40
Antall vedlegg: 0
Oppdragsgiver: Handelens Miljøfond
Kontaktperson: Lars Brede Johansen
Emner:

Materialgjenvinning av norsk plastavfall – 50 % innen 2025

Nødvendige tiltak for en mer sirkulær, norsk verdikjede for plast gjennom ny infrastruktur og markedsutvikling. Utført av Mepex Consult og
Norner.

Last ned rapport (PDF)

EUs reviderte emballasjedirektiv stiller krav om 50 % materialgjenvinning av plastemballasje i 2025. Handelens Miljøfond (HMF) mener det er miljømessig mer logisk, og mer konstruktivt for utvikling av virkemidler og infrastruktur, at dette målet settes for all plast i Norge. HMFs mål er derfor 50 % material-gjenvinning av all plast innen 2025. Mepex og Norner har på oppdrag fra Handelens Miljøfond gjennomført en analyse av hvordan Norge kan nå 50 % materialgjenvinning av alt plastavfall. Det betyr at material-gjenvinningen av plast må mer enn dobles fra dagens nivå, som er beregnet til 24 %. Handelens Miljøfond har som mål å oppnå dette i 2025, men det krever raske endringer i rammevilkår og en stor omlegging av dagens løsninger.

Vi kaster 540 000 tonn plast hvert år i Norge. Nesten 130 000 tonn materialgjenvinnes mens resten går til forbrenning eller deponi. For å nå 50 % materialgjenvinning må ytterligere 140 000 tonn materialgjenvinnes til nytt råstoff for nye plastprodukter. Dette krever utvikling av materialgjenvinningskapasitet og nye markeder for materialgjenvunnet plast. Det er mange tiltak som til sammen kan gi måloppnåelse.

Det viktigste tiltaket, som med størst grad av sikkerhet vil gjøre oss i stand til å nå målet, vil være utbygging av infrastruktur for sortering, oppgradering og produksjon av materialgjenvunnet råstoff. Sorteringsanlegg for restavfall kan bidra til måloppnåelse ved at man sorterer alt plastavfall som oppstår. Ved å ta i bruk den nyeste teknologien kan man produsere råvare av høy kvalitet, selv av plasten i restavfallet.

For å nå målet trenger vi kapasitet til å sortere ut plastavfall fra 1,6 millioner tonn restavfall fra husholdninger og næringsliv. Det anbefales 10 grovsorteringsanlegg for husholdningsavfall i tillegg til kapasitet for husholdningslignende avfall fra næringslivet. Det vil også være behov for et nasjonalt anlegg for finsortering og et nasjonalt anlegg for oppgradering og produksjon av nytt plastråstoff som i større grad kan levere etterspurt kvalitet til plastvareprodusenter. Et slikt anlegg kan produsere LDPE, HDPE og PP som utgjør en stor andel av de polymertypene som finnes i avfallet. Noe av dette vil kunne brukes i norsk plastindustri, avhengig av kvalitet. Samlede investeringer for utbygging av infrastruktur for sortering og materialgjenvinning av husholdnings- og næringsavfall anslås til 6,8 milliarder kroner.

Utvikling av effektive, bransjespesifikke returordninger for fiskeri- og oppdrettsutstyr, byggevarer, tekstiler og komposittmaterialer er viktige tiltak for å øke utsorteringen og påfølgende materialgjenvinning. Det er også et behov for bedre løsninger for å øke materialgjenvinning fra kasserte kjøretøy og EE-avfall som allerede inngår i fungerende returordninger.

Norsk plastvareindustri har et potensial for å øke bruken av materialgjenvunnet plast på anslagsvis 50 000 tonn. Noe av potensialet kan dekkes av norsk plastavfall og bidra til en styrket norsk, sirkulær verdikjede for plastavfall. Det er også et potensial for økt bruk av materialgjenvunnet plast i norsk råvareproduksjon.

Det er behov for økt samspill i hele verdikjeden hvor også vareprodusenter og handel må bidra med å etterspørre andel materialgjenvunnet plast i sine plastprodukter og samtidig sørge for at produktene er designet for materialgjenvinning og sirkulære verdikjeder.

Markedet for gjenvinning av plast er umodent og fungerer ikke tilfredsstillende. Prisen på jomfruelig plastråvare reflekterer ikke miljøkostnadene. Det er behov for en samlet virkemiddelpakke som gir aktørene i verdikjeden for plast delansvar for å oppfylle forpliktelser knyttet til produksjon, sortering, materialgjenvinning og bruk av materialgjenvunnet plastråvare. Nye produsentansvars-ordninger vil utvikles, eksisterende vil videreutvikles og nye krav om utsortering av plast er på vei. Omstillingen vil kunne forsterkes av en plastavgift på jomfruelig råvare som vurderes i mange land, kombinert med investeringstilskudd for nødvendig omstilling tilsvarende tilskuddene gitt av Enova til energieffektivisering.

Privacy Preference Center