Vil du jobbe med spennende prosjekter som gjør en reell endring?

Vi søker flere dyktige rådgivere/seniorrådgivere som vil være med å gjøre en forskjell. Hos Mepex får du muligheten til utvikle deg faglig og bli en del av et sterkt og engasjert rådgivermiljø innen avfall og sirkulær økonomi.

Rådgiver sirkulære løsninger

Som rådgiver eller seniorrådgiver blir du en del av et faglig sterkt og engasjert team som jobber med å forbedre og utvikle nye forretningsmodeller som gjør en forskjell – både for miljøet og for kunden sin bunnlinje. Vi bistår vi kundene våre med å redusere unødvendig ressursbruk, øke ombruk og materialgjenvinning i tråd med avfallshierarkiet.

Er du flink til å løse problemer, identifisere forbedringspotensial og forretningsmuligheter? Er du god til å kommunisere dette på en klar og tydelig måte? Da vil vi svært gjerne høre fra deg!

Rådgiver datafangst og analyse

Hos oss får du jobbe med varierte og interessante prosjekter, som digitalisering av avfallsbransjen, utvikling og oppfølging av produsentansvar og klimaregnskap. Du vil få muligheten til jobbe tett med norske miljømyndigheter for å utarbeide gode kunnskapsgrunnlag for rammevilkårene som regulerer sirkulærøkonomi i Norge. Du vil også få muligheten til å bidra til å utvikle bransjens bruk av digitale verktøy og være med på å skape framtidsrettede løsninger.

Vi ser etter deg som har noen års erfaring innen behandling av avfall, renovasjon, eller annen offentlig forvaltning, eller som konsulent innenfor miljø- eller bærekraft. Dersom du i tillegg har erfaring med eller interesse for avfallsanalyser, CSRD, programmering og/eller sirkulærøkonomi er det en fordel.

Med støtte fra Handelens Miljøfond har Mepex startet opp et prosjekt som skal bidra til en mer miljøvennlig forvaltning av arbeidstøy. Prosjektet skal analysere rutiner for innkjøp, bruk og kassering av arbeidsklær, teste ulike tiltak i pilotskala og utvikle tiltaksplaner. 

Prosjektet er støttet av handelens Miljøfond, og er et samarbeid med Asker kommune, Oslo Universitetssykehus (OUS) og NCC. På bakgrunn av resultatene fra piloten, skal prosjektet utvikle et nytt konsept for å redusere miljø- og klimautslipp i verdikjeden for arbeidsklær med syntetiske fibre.

– Sammen med våre samarbeidspartnere vil vi finne gode måter å ta vare på arbeidsklærne på, slik at vi kan bruke dem lengre enn vi gjør i dag, sier Kristiane Rabben, leder for prosjektet og seniorrådgiver i Mepex. Målet for prosjektet er å redusere mengden innkjøp av nye arbeidsklær, redusere kostnader knyttet til innkjøp av arbeidsklær og redusere virksomhetens klima- og miljøavtrykk, forteller hun.

Kristiane Rabben, Mepex, Nina Due og Caroline Andersen Lehre, OUS, analyserer kasserte tekstiler i det nedlagte vaskeriet på Ullevål Sykehus.

Tre pilotprosjekter

Prosjektet startet opp i høst. Sammen med prosjektmedarbeidere på OUS, på gjenvinningsstasjonene i Asker kommune og i NCC, har Mepex jobbet med å kartlegge hvordan arbeidsklærne forvaltes.

– Vi startet med å samle inn kasserte arbeidsklær. Ved å analyser dem etter fastsatte kriterier, prøver vi å finne årsaker til hvorfor de er kassert og om det hadde vært mulig å øke levetiden til arbeidsklærne ved eksempelvis å fjerne flekker, reparere eller la andre bruke dem om igjen, forteller Rabben. 

På bakgrunn av kartleggingen skal prosjektet designe mulige tiltak som skal testes i tre ulike piloter. Pilotprosjektene settes i verk i mars og varer frem til og med første uken i august.

OUS har en egen systue som reparerer ødelagte sykehustøy. Ferizate Vila (foran) og Abdellah Mahmouh (bak). Det tok bare 1,28 minutter å skifte en strikk i en bukse og 48 sekunder å reparere et hull.

Intervjuer med brukerne av arbeidstøyet – en viktig del av kartleggingen

– Analysen av personaltøyet som blir kassert ved OUS, ga oss mange spor vi nå følger for å finne frem til gode tiltak å teste ut. Etter å ha testet ut noen ideer blant de ansatte ved OUS, ser vi hvor viktig det er å ta med brukerne av arbeidsklærne inn i designet av pilotene, påpeker Rabben.

Prosjektet er nå snart ferdig med både kartlegging og analyse ved OUS, og i januar skal det gjennomføres analyse av de kasserte arbeidsklærne fra gjenvinningsstasjonene i Asker, og fra to NCC-prosjekter.

– I analysen av det grove arbeidstøyet fra NCC-prosjektene i Drammen og Oslo, kommer også representanter fra Blåkläder for å være med. Det ser vi på som en stor styrke for prosjektet. Det å ha med seg de som designer og produserer tøyet, gjør at vi ved funn i analysen kan være med å påvirke designet av arbeidsklærne, sier Rabben.

Prosjektet ledes av Mepex og har en prosjektgruppe bestående av representanter fra de tre pilotprosjektene, leverandørene av sykehustøyet og de grove arbeidsklærne. I tillegg er det opprettet en referansegruppe som skal ha sitt første møte i februar. Handelens Miljøfond støtter prosjektet med 1,3 MNOK, og prosjektet skal være avsluttet innen utgangen av 2025.

På oppdrag for Miljødirektoratet har vi kartlagt hvor mange engangskopper og annen engangsemballasje til takeaway som settes på markedet i Norge.

Mer enn…
 
314 millioner engangskopper
111 millioner plastlokk
38 millioner drikkebeger i plast
50 millioner matbeholdere i plast takeaway

Det er tatt utgangspunkt i 2022 som er referanseår for reduksjonsmålet.

 Volummessig tar dette stor plass, og avfallsdunker i det offentlige rom må tømmes ofte. Forsøpling er også et stort problem.

SUP-direktivet
Og det er forsøplingsproblemet som er bakgrunnen for gjennomføringen av SUP-direktivet, eller engangsplastdirektivet på norsk. Målet med direktivet er å redusere forsøpling, plastforbruk og engangskonsum, og stimulere til mer materialgjenvinning.

Gjennom SUP-direktivet har flere engangsprodukter allerede blitt forbudt, slik som ballongpinner, plastskjeer og sugerør i plast. I 2024 ble direktivet utvidet med blant annet krav om at korker og lokk skal være festet til drikkevareemballasjen. Dette har norske produsenter i stor grad har gjennomført.

Gjennom SUP-direktivet er det også satt et mål om å redusere engangsbeholdere for mat og drikke med 50 % innen 2026. Det er svært ambisiøst mål som bransjeforeningene og regjeringen har inngått en avtale om å samarbeide om å få til.

PPWR
Det som også kommer neste år, er utvidelser av produsentansvaret. Gjennom Emballasjeforordningen (PPWR) som helt nylig ble vedtatt i EU blir det blant annet forbud mot enkelte produkter, for eksempel porsjonsinnpakninger. Litt lenger fram i tid stilles det krav om at alle utsalgssteder ha minst 10 % ombruksemballasje fra 2030.

Produsentene blir også pålagt å betale kostnadene det offentlige har med å rydde opp og håndtere denne typen avfall i det offentlige rom.

Fra engangs til flergangs
Å bytte ut engangs med ombrukbare alternativer der det er mulig er et fornuftig grep for å redusere avfall til forbrenning. Folk klarer å endre vaner, selv om det kan være krevende. Det ser vi for eksempel for plastposer og ombruksnett. Det som avgjør om et ombrukssystem er et bedre klimavalg enn engangsemballasje, er hvor mange rotasjoner en emballasje har før den er utslitt og må kasseres.

Skal vi lykkes med omstillingen fra engangs til flergangsbruk må kundeopplevelsen være at det er enkelt og gjennomførbart. Mange av reguleringene som er på plass og som kommer nå drar i samme retning og vil føre til omstillinger. Det er spennende å se hvordan dette vil utvikle seg i tiden framover!

Utslippene fra industri- og næringsparker skal ned. Da må selskaper samarbeide om å utnytte ressursene mer effektivt. Målet er å utvikle 100 grønne nullutslippsparker gjennom industrielle symbioser innen 2030, og betydelige midler er satt av i virkemiddelapparatet. Det målet ønsker Mepex å bidra til.

Et verktøy vi bruker for å kartlegge potensialet for symbioser er ressurs- og materialstrømanalyse. I en slik analyse identifiserer vi bedriftenes muligheter for å utnytte ressursene bedre internt, eller i samarbeid med andre bedrifter. Vi ser også om biprodukter, eller overskuddsvarme fra en bedrift kan brukes som innsatsfaktor i en annen.

Mepex har jobbet med flere industrielle symbioser de siste årene. Vi har jobbet med prosjekter i Rauma og Hjørungavåg, og nylig avsluttet vi prosjektet Sirkulære Sunndal. Nå jobber vi med et industrielt symbioseprosjekt i Midt-Troms, og i januar starter vi opp et digitaliseringsprosjekt i samarbeid med industriklyngen Powered by Telemark og Sirkulære Rjukan, støttet av Innovasjon Norge.

Materialstrømanalyser identifiserer og visualiserer hvordan ressursene kan utnyttes mer effektivt, både internt og i samarbeid med andre bedrifter. 

Visualiseringen av materialstrømmene gjør det lettere å få øye på mulighetene

–Vi har lært mye gjennom arbeidet med materialstrømsanalysene. Ved å systematisere og få oversikt over alle strømmene i selskapene våre, ser vi flere muligheter for å øke sirkulariteten og forsterke allerede etablerte industrielle symbioser, sier Torstein Ottem, leder i Ottem-gruppen.

Analysene Mepex har gjennomført har blant annet kartlagt avfallsstrømmene til Ottem-gruppen.

– Det har vært meget nyttig å få en grundig gjennomgang og analyse av både avfallsmengder, energi- og vannforbruk av en nøytral tredjepart, påpeker Ottem. Nå ser han fram til å presentere resultatene for alle ansatte i Ottem-gruppen.

Torstein Ottem, leder i Ottem-gruppen (Foto: Ottem)

Fra konkurranse til dialog og framsnakking

Torstein Ottem har vært med i styringsgruppen i Sirkulære Sunndal. Han mener det har vært et viktig og samlende prosjekt for Sunndal. Det har skapt nye møteplasser for små og store bedrifter og organisasjoner, og nye måter å samhandle på.

– Vi har fått en ny samtalekultur der vi oppnår en annen form for dialog og forståelse der vi fremsnakker hverandre, sier Ottem.

Han er også svært glad for at prosjektet fikk fram behovet for en felles rekruttering og traineeordning på tvers av bedriftene i Sunndal.

– Bruker vi Sirkulære Sunndals satsing på sirkulærøkonomi for å rekruttere nye medarbeidere, er sannsynligheten stor for at vi også gjør Sunndalen mer attraktivt for arbeidstakere, sier Ottem.

Nye forretningsmuligheter

Ottem har ikke gitt opp planen om å bygge et biokarbonanlegg selv om Ductor valgte å ikke realisere byggingen av biogassanlegget.

–Jeg har fortsatt tro på at vi skal få det til! Når en dør lukkes, åpner det seg nye muligheter. Nye muligheter til å tenke nytt og til å ta i bruk ny teknologi, sier Ottem.

Torstein Ottem og selskapene i Ottem-gruppen har også funnet nye forretningsmuligheter gjennom selskapet Fjordfilter som Ottem har eierandeler i.

–Mange bedrifter har fått varsel om nye krav til rensing av prosessvann. Gjennom selskapet Fjordfilter kan vi hjelpe dem. Prosessvannet får drikkevannskvalitet etter å vært igjennom får prosess, forteller Ottem.

Gjenvinningsstasjonen til Ottem Gjenvinning er også oppgradert denne høsten. Innbyggere og næringsliv kan nå kildesortere under tak i en over 1000 m³ industrihall.

Sirkulær hub i Sunndal

For Torstein og de andre i styringsgruppen i Sirkulære Sunndal, er neste skritt å søke midler til etableringen av en sirkulær hub i Sunndal. Møre og Romsdal fylkeskommune har allerede pekt ut Sunndal som ett av satsningsområdene i fylket.

–Jeg håper det gjør at vi kommer lettere til bordet og kan få realisert planene for Sirkulære Sunndal, avslutter Torstein Ottem optimistisk.

Dette er Sirkulære Sunndal

Høsten 2023 fikk Sunndal Næringsselskap AS (SUNS) sammen med flere lokale virksomheter innvilget 1 MNOK fra fylkeskommunen til et forprosjekt for å utvikle industrielle symbioser i Sunndal. Forprosjektet startet opp i februar 2024.

I forprosjektet har målet vært å bidra til etablering av en sirkulær verdikjede som i første omgang omhandler bygging av en pyrolysefabrikk (Ottem BioCarbon) og et biogassanlegg (Ductor) på Håsøran. I tillegg skal prosjektet mobilisere til økt bevissthet om mulighetene til sirkulære verdikjeder og industrielle symbioser i Sunndal.

Sammen med cCHANGE og iKuben, har Mepex vært en del av prosjektledelsen og gjennomført materialstrømanalyser for Hydro Sunndal, Sunndal Energi, Storvik, Ottem Resirk, Ottem Gjenvinning, Ottem Transport og Ottem konsern. I tillegg har vi utarbeidet et totalkart for alle materialstrømmene som viser muligheter for nye industrielle symbioser. Mepex har også vært med i planleggingen og gjennomføringen av workshops i Sunndal.

De aller, aller fleste flaskene og boksene som selges i Norge blir pantet.  Siden hver flaske og boks leses av i automaten, vet vi også hvilken type drikke vi er best og dårligst til å pante.

Ifølge Infinitum, er det 135 millioner flasker og bokser som ikke blir pantet. Vi har gjort plukkanalyser for Infinitum i mange år, og ser at mesteparten av disse, havner i restavfallet hjemme hos folk.

Men, hvor blir det av resten? 

Det er fortsatt 3 % som havner andre steder. I søppelbøtter i byen, på farten, på togene, T-banen, osv.

Hvorfor blir de ikke pantet?  Og kan vi få flere flasker og bokser tilbake i kretsløpet ved å få en bedre forståelse av disse adferdsmekanismene?   

Det er noe av det vi har forsøkt å finne ut for Infinitum det siste året. Sammen med analytikerne våre; Jonathan og Mari, har vi undersøkt ulike avfallsstrømmer og kartlagt hvor mye pant vi finner der. Vi har observert og snakket med folk i ulike leteområder, og analysert avfall fra byrom, bensinstasjoner, idrettsarrangementer og fra bygg og anlegg.

Sammen med sosialantropolog Anne-Lene og systemtenker Eirik i Æra, har vi undersøkt folks adferd og holdninger til pant på farta og fått uvurderlig innsikt i hvordan ulike situasjoner påvirker pantereisen.  

Ved å jobbe parallelt med både kvalitative og kvantitative metoder, har vi samlet sett fått ny og spennende innsikt som kan bidra til at vi blir enda bedre på å pante.  

Om vi ikke var opphengt i avfall fra før, så har vi pådratt oss enda en liten arbeidsskade i løpet av prosjektet. Vi kan knapt gå forbi en panteflaske uten å ta bilde av den, og opparbeider oss et stadig større album med pantebilder på mobilen!

Når Ida ikke fikser sorteringsanlegg for plasten, finner hun andre måter å fikse plasten på. Som miljøansvarlig på Trevarefest i Lofoten.

Daglig leder ved Trevarefabrikken, Mats Alfsen (t.v.), frivillige ved Trevarefest, og Mepex-ansatt Ida Semb (t.h.). Bak: en haug av plast! Bilde: privat.

Ida har et stort engasjement for bærekraft både på jobb og i fritida, men det som er mindre kjent er at hun jobber med kultur og konserter på kulturhuset Trevarefabrikken og festivalen Trevarefest i Lofoten.

For andre år på rad var Ida miljøansvarlig på sommerens Trevarefest. Der planla og organiserte hun avfallsinnsamlingen for 2000 festivaldeltagere – besøkende, ansatte, frivillige, artister og samarbeidspartnere. Og det er ikke lite.

Med hjelp fra 16 frivillige og organisasjonen In The Same Boat, rigget Ida sortering for plastglass, panteflasker og -bokser, papp, glassflasker og mat. De frivillige plukket også søppel ute og inne, og sorterte ut plastglass og pant fra restavfallet. Alt innsamlet avfall ble ettersortert til slutt. Et imponerende arbeid! Sekkene på bildet over er fra dag 2 på festivalen.

Bilde t. v.: kopphotell for frivillige. Foto: Elin Fröderberg, Trevarefest.
Bilde t. h.: behov for avfallssortering utenfor festivalområdet. Foto: privat.

Samler inn pant, fat og plastglass
Trevarefabrikken har et godt samarbeid med Infinitum. De krever at flasker og bokser samles for seg, plastfat (på 20-40l) for seg, og plastglass sorteres i én egen pose. Et viktig prinsipp har vært å bruke etablerte aktører med godt kjente systemer, spesielt for kontaktsensitiv plast, slik at plastglass og panteflasker og -bokser, kan bli til ny kontaktsensitiv emballasje som til mat eller drikkevarer.

Festivalen tar også grep for å redusere engangsplast. F.eks. med kopphotell på frivilligområdet og mindre bruk av plast- og plastbelagte engangsartikler. Det aller viktigste er å unngå forsøpling til naturen og å holde naturskjønne Henningsvær rent. Frivillige rydder derfor også utenfor festivalområdet. Publikum ønsker å sortere riktig, men de trenger en dytt i riktig retning – som informasjon og dunker til alle avfallstyper. Ved å gjøre disse grepene ønsker festivalen å inspirere publikum til å ta med seg vanene hjem.

Engangsglass eller gjenbruksglass?
Det første Ida tok tak i for å få ned plastbruken, var å se om det var et godt tiltak å bytte ut engangsplastglass til glass som kan vaskes. Rapporten «Miljøvurdering av ølservering på festivaler», gjennomført av ØYA festivalen og Norsus ble brukt som kunnskapsgrunnlag.

Rapporten konkluderer med at type glass er mindre viktig, det viktigste er at det er gode rutiner og systemer for å få glassene samlet inn igjen og enten materialgjenvunnet hvis de er engangs, eller vasket for å brukes på nytt. Engangsglass i PET og gjenbruksglass i PP scorer relativt likt for CO₂-utslipp per 1000 serveringer. Trevarefest ligger i Lofoten, og det er utfordrende å få vasket glassene lokalt. Engangsglass ble derfor valgt. Med et godt system på plass kan de som er på festival bidra til å gjøre en god jobb, og ellers nyte festivalen og utsikten!

Foto: Trevarefest

Etter to dager inn i jobben hadde Kathrine allerede en plan for hvordan avfallsløsningen i kontorbygget vårt kunne optimaliseres. Det kan vel kalles en flying start! Godt planlagte løsninger er nemlig alfa og omega for at ressursene i avfallet vårt skal kunne utnyttes best mulig, mener Kathrine.

Kathrine er utdannet sivilingeniør med materialteknologi fra NTNU i Trondheim. Hun forteller at det var fagene med resirkulering som fenget henne mest på studiet. Etter å ha undervist i naturfag og matematikk på ungdomsskolen i to år, søkte hun seg til avfallsbransjen, nærmere bestemt avfall og gjenvinningsavdelingen i Asker kommune. 

– Jeg så mange likheter mellom avfallsbransjen og metallindustrien og tenkte at min kompetanse og interesse var en god match her, forteller Kathrine.

I Asker hadde Kathrine ansvaret for kommunens avfallssugsanlegg.

Dette inkluderte planlegging av nye anlegg, koordinering av drift, samt kontakt med både utbyggere og innbyggere. Hun var også med på å gi innspill til nye regulerings- og byggesaker, noe som ga henne god innsikt i regelverk og kommunal saksbehandling.

–Som fagperson er jeg opptatt av kunnskapsformidling, og synes det er noe av det morsomste jeg kan holde på med. Gjennom jobben min i Asker ble jeg kjent med Mepex sitt arbeid. Jeg syntes Mepex skrev veldig gode rapporter om spennende temaer. Jeg har også jobbet med å implementere planen som Mepex utarbeidet for Asker. Så da jeg så de søkte etter nye ansatte tenkte jeg at dette var midt i blinken for meg!

Kathrine ser fram til å anvende erfaringen sin enda bredere. –Jeg gleder meg stort til å lære masse nytt og fordype meg i avfall! Etter kun to uker har jeg blitt tatt med på spennende prosjekter og løser allerede konkrete oppgaver for kunder. Jeg gleder meg stort til fortsettelsen!

Under Sirk Norges årskonferanse presenterte Mepex, sammen med Norsk Gjenvinning Downstream, en løsning for utsortering av plast i restavfallet.

Mange kommuner og IKS får utfordringer med å oppnå framtidige myndighetskrav om utsortering av plast med kun kildesortering. Nå får de en ny mulighet, ved å invitere til anbudskonkurranse for restavfall med mulighet for utsortering av plast før forbrenning. 

Løsningen ble presentert under Sirk Norges årskonferanse tidligere denne måneden. 

– Det var stor interesse for denne muligheten, spesielt for de som ikke planlegger å bygge egne sorteringsanlegg, forteller daglig leder i Mepex, Frode Syversen.

NG Downstream kan tilby en tjeneste med utsortering av plast som ligger igjen i restavfallet, som et supplement til kildesortering. Kommunene kan spesifisere dette som en løsning i sitt anbud, men samtidig åpne opp for vanlig anbud med kun forbrenning av restavfallet. Da kan man både sikre konkurranse og åpne for nye løsninger som bare noen kan levere. 

Tekniska Verken i Linköping står klar til å motta restavfall fra NG Downstream høsten 2025. I det nye sorteringsanlegget deres har de kapasitet til å ta imot 200 000 tonn restavfall i året. Utsortert blandet plast vil leveres til finsortering til produsentansvarsselskap i Norge, i første omgang Plastretur. 

Mepex bistår med å utforme en veileder for hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Hvordan miljø skal vektes i forhold til pris vil være sentralt for å skape en rettferdig og forutsigbar konkurranse når to så forskjellige løsninger skal vurderes opp mot hverandre. Det kan for eksempel gjøres ved hjelp av en klimakalkulator.  

– Vi trenger flere initiativ som kan redusere fossilandelen til forbrenning og øke andelen materialgjenvinning. Vi ønsker å bidra til at dette kan realiseres på en god måte, forteller Syversen.

Et år etter lanseringen av det digitale styringsverktøyet Sikt, opplever vi en stadig økende interesse fra selskaper i avfallsbransjen. Blant de nye kundene er ØAS og Reno-Vest, som begge har valgt å implementere Sikt for å optimalisere sin avfallshåndtering.

Marie Drange, leder for digitale løsninger i Mepex, er godt fornøyd med responsen.
– Vi har truffet et viktig behov i markedet, sier Marie. – Sikt gir kundene innsikt i hvor potensialet for utslippskutt og bedre utsortering ligger, samtidig som det engasjerer ulike deler av organisasjonen i prosessen. Mange får en «aha-opplevelse» underveis, da datainnsamlingen og kartleggingen av verdikjeden gir ny forståelse og innsikt. Vi synes det er utrolig stas at kundene ser det strategiske potensialet verktøyet gir, at man kan teste ut ulike tiltak og hvilken klimagevinst det vil gi.

Mer enn et rapporteringsverktøy

– Vi ser en økende interesse for et mer presist klimaregnskap, sier Marie. – Vårt klimaregnskap bygger på mer enn 10 års erfaring og baseres på konsekvensorientert LCA-metodikk. I motsetning til andre verktøy i markedet bruker vi ikke sjablongverdier, men presise data som gir mer nøyaktige resultater for hver enkelt aktør, forteller Marie. –En viktig del av forarbeidet handler om å kartlegge verdikjeden. Da kan man etter hvert bruke Sikt til å få en helhetlig oversikt og få et klarere bilde av hvordan man kan optimalisere avfallsbehandlingen nedstrøms. Sikt gjør det lett å formidle dette videre internt, eller til andre beslutningstakere.

Viktigheten av tidlig planlegging

Marie oppfordrer virksomheter til å starte planleggingen for årsrapporteringen i god tid, spesielt for de som ønsker et ferdig klimaregnskap klart til første kvartal.

– Hvis du vil sikre at Mepex har kapasitet til å hjelpe med årsrapporteringen, er det lurt å ta kontakt tidlig, sier Marie. – Vi tilbyr også demoer og presentasjoner for de som vil lære mer om hva Sikt kan gjøre for deres virksomhet.

Erfaringer fra markedet

Reno-Vest gjennomfører i år sitt klimaregnskap for 2023 i samarbeid med Mepex. Prosessen har gitt nyttige erfaringer som vil bidra til videre forbedringer for 2024-rapporteringen. ØAS har også valgt Sikt for å samle inn data fra plukkanalyser gjennom høsten på flere anlegg. Det gir verdifull innsikt i avfallsmengder og -sammensetning.

Bunnstoff inneholder en rekke stoffer som kan påvirke miljøet i sjøen negativt. Det er derfor ønskelig å redusere utslippene fra bunnstoff i størst mulig grad. På oppdrag fra Miljødirektoratet skal Mepex kartlegge bruken av ulike løsninger som finnes for oppsamling av bunnstoff. 

Per i dag finnes det ikke noe regelverk som regulerer utslipp av bunnstoff fra norske småbåthavner. Rester av bunnstoff vil oppstå både ved høytrykksspyling og pussing av skroget. Noen småbåthavner har etablert utstyr for å samle opp bunnstoffet fra spylevannet og rense dette før utslipp. Men i de fleste havner går utslippet urenset til sjø. 

Foto: Mepex

Prosjektet skal kartlegge havner med utslipp til Oslofjorden, og se på hvilke rutiner og løsninger som finnes for oppsamling og rensning av bunnstoffrester. Prosjektet vil resultere i et kunnskapsgrunnlag som Miljødirektoratet vil legge til grunn når de skal vurdere mulige tiltak mot utslipp av bunnstoff. 

Det er ønskelig å få med flere representanter fra småbåthavnene på et digitalt møte i løpet av høsten 2024, hvor vi håper å få mer utdypende svar og informasjon. 

Les også:
Bidra til å holde norske båthavner rene