Sigurd Sagen Vildåsen kommer fra SINTEF hvor han de siste årene har ledet satsingen på sirkulær økonomi. Nå er han klar for å ta over roret i Mepex.

Sigurd er utdannet sivilingeniør innen industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) ved NTNU. Han har en doktorgrad fra samme fagmiljø med en avhandling fra 2019, som går i dybden på «creating value from waste”. Han har også en rekke verv, og er styreleder i både NCCE – Norsk senter for sirkulær økonomi, og Avfallsforsk. Sigurd forteller at han har fulgt med på Mepex lenge:

– Mepex har gjennom mange år bygget en unik faglig posisjon og et sterkt omdømme i markedet. Jeg gleder meg til å bidra med min erfaring innen sirkulær økonomi og samtidig lære mye nytt om bransjen fra dyktige medarbeidere. Det er uante muligheter for samfunnsmessig verdiskaping i godt samspill med kunder og samarbeidspartnere, sier Sigurd.

Frode Syversen, avtroppende leder i Mepex, ser fram til å samarbeide med Sigurd i sin nye rolle:

– Sigurd har bemerket seg som en tydelig fagstemme innen sirkulær økonomi og tar med seg solid faglig tyngde og engasjement inn i Mepex. Han vil styrke vår posisjon som rådgivere med spisskompetanse på verdikjeder, ressursutnyttelse og nye sirkulære løsninger. Dette er et valg for framtiden og rett og slett en utrolig god match for Mepex.

Med over 80 søkere og svært mange gode kandidater har det vært hard konkurranse om stillingen. Eirik Wraal, styreleder i Mepex og konserndirektør i AF Gruppen, er svært fornøyd med prosessen og ansettelsen:

– Sigurd har vist solid kompetanse, god forståelse for rollen og ikke minst evne til å kombinere strategisk perspektiv med operativ gjennomføring. Styret var enstemmig i sin vurdering, og vi er overbevist om at Sigurd er riktig person til å videreutvikle Mepex fremover. 

Sigurd tiltrer som daglig leder fra 1. oktober. Bilde: NCCE.

Fra 1. juli 2026 gjelder endrede regler for offentlige anskaffelser i Norge. For virksomheter som jobber med bærekraft, sirkulærøkonomi og grønn omstilling, er dette gode nyheter.

Innslagspunktet for når regelverket gjelder, heves fra 100 000 til 500 000 kroner eksklusiv merverdiavgift. Det gir offentlige virksomheter større fleksibilitet til å gjennomføre mindre prosjekter, og kan senke terskelen for å komme i gang med pilotprosjekter og innovative løsninger.

Formålsbestemmelsen i loven endres til å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Kombinert med at anskaffelsesforskriftens krav til klima og miljø videreføres, blir det enda tydeligere at miljø og bærekraft skal veie tungt i anskaffelsesarbeidet fremover.

I tillegg innføres krav om at offentlige oppdragsgivere skal ha en anskaffelsesstrategi og rutiner for å sikre helhetlig oppfølging av samfunnshensyn. Det betyr at bærekraft må inn i planleggingen, ikke bare i selve konkurransene.

For leverandører og rådgivere innen avfall, ressursutnyttelse og sirkulærøkonomi er dette en tydelig retning: det offentlige markedet etterspør i stadig større grad løsninger som faktisk monner.

Det brukes enormt mye engangsplast i helsesektoren, og mesteparten går i dag til forbrenning. Mepex har tidligere kartlagt plastbruken i norske sykehus, og anslår at om lag 60 % av det som havner i restavfallet er plast.

Les mer: Stort potensiale for å redusere plast fra norske sykehus viser ny rapport fra Mepex

På oppdrag for Naturvårdsverket i Sverige skal Mepex i samarbeid med Nilu Sverige og Arbit Syd utarbeide et kunnskapsgrunnlag som samler gode eksempler fra hele Norden, identifiserer suksessfaktorer og gir anbefalinger som kan støtte og muliggjøre oppskalering av en mer bærekraftig plastbruk i helse- og omsorgssektoren i Norden.

Hildegunn Bull Iversen, seniorrådgiver i Mepex, er glad for å kunne jobbe videre med plast i sykehus i en nordisk kontekst. – Vi har erfart at det er et stort potensial for å kutte ut, bytte ut og sortere ut mer sykehusplast. Nå ser vi frem til å lære av de andre nordiske landene og dele erfaringer som kan muligjøre større endringer.

Eksperter fra hele Norden deltar

For å sikre at prosjektet er forankret i den faktiske hverdagen i sykehusene, er det etablert en nordisk referansegruppe bestående av fagpersoner og praktikere fra sykehussektoren i alle de nordiske landene. Dette er personer som til daglig jobber med innkjøp, avfallshåndtering, bærekraft og klinisk drift, og som kjenner utfordringene og mulighetene fra innsiden. Referansegruppen skal bidra til at kunnskapen som utvikles i prosjektet er relevant, gjennomførbar og overførbar på tvers av landegrensene.

Alle nordiske land forventes å ha nytte av prosjektet. Prosjektet fremmer grensekryssende samarbeid og skaper forutsetninger for en bredere implementering av effektive løsninger.

Prosjektet finansieres av Nordisk Ministerråd og pågår til september 2027.

Vil du bidra med innspill?

Jobber du med plast i helsesektoren, eller har du erfaring fra prosjekter og initiativer for redusert plastbruk eller bedre ressursutnyttelse av plast? Da vi vil gjerne høre fra deg.

Vi søker nå en daglig leder med faglig tyngde, ledererfaring og lyst til å videreutvikle et selskap med sterke verdier og et engasjert fagmiljø.

Mepex er et rådgivingsselskap med bred kompetanse innen avfall, sirkulær økonomi og miljø. Vi jobber med kommuner, avfallsbedrifter, næringsliv og myndigheter med ambisjon om å være en katalysator for endring. Kompetansen vår spenner fra avfallsanalyser og statistikk til utvikling av sorteringsanlegg, produsentansvar og digitalisering av avfallsdata. Vi har oppdrag i hele Norden og opplever stadig større interesse fra Europa.

Miljøet vårt kjennetegnes av faglig engasjement og folk som brenner for det de holder på med. Vi er et selskap der kunnskap deles, og der medarbeiderne aktivt er med på å forme både prosjekter og bransjen de jobber i.

Mepex har vokst fra et lite fagmiljø på fem-seks personer til å bli et av de ledende kompetansemiljøene på avfall og sirkulær økonomi i Norden. Etter 21 år som daglig leder i selskapet, går Frode Syversen over i en ny rolle i selskapet. Han vil fortsette å bidra med sin fagkunnskap inn i prosjekter og vil være daglig leder til ny leder er ansatt.

Syversen har vært sentral i å bygge Mepex til det det er i dag, og mener at det beste ligger foran oss.

– EU-kravene vil drive utviklingen i bransjen fremover, og vår kunnskap er mer etterspurt enn noen gang. Det er mye ugjort, og det er egentlig det som gjør dette så interessant, sier Frode.

Vi søker nå en daglig leder med faglig tyngde, ledererfaring og lyst til å videreutvikle et selskap med sterke verdier og et engasjert fagmiljø.

Frode Syversen, daglig leder i Mepex

Etter 21 år som daglig leder og 35 år i Mepex går Frode Syversen over i en ny rolle i selskapet.

Frode kom inn i selskapet i 1991 og har med sin faglige tyngde og gode samarbeidsegenskaper vært sentral i flere prosjekter viktige prosjekter og har bidratt i å utvikle norsk avfallsbransje fra å være fragmentert, til å bli en profesjonell bransje med stor betydning for miljø og utviklingen av en sirkulær økonomi.

Ledig stilling: Les hele stillingsannonsen her

I et intervju med Kretsløpet forteller Frode om en lang og innholdsrik arbeidskarriere som på langt nær er over. Selv om han nå overlater lederstolen til noen andre, har han fortsatt stor drivkraft og en ambisjon om å være med å utvikle bransjen og Mepex videre. Blant annet har digitaliseringen av Mepex sine tjenester og bruk av KI revitalisert en gammel drøm.

Mepex har siden desember 2025 jobbet med å kartlegge eksporten av tekstiler fra de nordiske landene. Over 20 innsamlere i Norden er intervjuet for å finne ut hvilke land tekstilene eksporteres til, hvilken kvalitet de har og hvor de faktisk ender opp.

Prosjektet ledes av det engelske selskapet Eunomia Research & Consulting. De har fått støtte fra Handelens Miljøfond og Nordisk Ministerråd til gjennomføringen av studien.

Hva skjer med de brukte tekstilene våre?

Målet med studien er å få en objektiv forståelse av hva som skjer med de brukte tekstiler når de forlater Norden. Mepex har blant annet intervjuet sentrale aktører som samler inn, sorterer og eksporterer tekstiler fra Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island.

– Vi har også satt på trackere på 200 plagg, det vil si om lag 40 trackere på tekstiler fra hvert av de fem nordiske landene, forteller Kathrine Sellevoll og Kathrine Kirkevaag i Mepex.

Trackerne er festet til forskjellige typer brukte plagg som jakker, bukser, skjorter, gensere, kjoler, t-skjorter og skjørt i ulike kvaliteter. Sporingen av plaggene opphører når plagget har kommet fram til sin endelige destinasjon. Prosjektet skal gi en detaljert oversikt over strømmene av eksporterte brukte tekstiler fra Norden og videre ut i markedet.

Tjue trackere, som skal følge norske tekstiler ut i markedet, festes på tekstiler samlet inn av UFF Norge. Her er Kathrine Kirkevaag og Kathrine Sellevoll i gang med å feste og registrere trackere på plaggene.

Bidrar til økt transparens

Mepex har gjennomført over 20 intervjuer blant de nordiske innsamlerne, og kartlagt mengder brukte tekstiler sendt til eksport, til hvilke land de eksporteres til, kvaliteten på eksporten og om mulighetene og utfordringene i tekstilmarkedet.

Kartleggingen vil danne grunnlag for rapporten fra studien og vil komme i løpet av høsten 2026.

– I tillegg til å gi økt transparens håper vi rapporten også skaper muligheter for å dokumentere miljømessige og sosiale fordeler ved å eksportere brukte tekstiler, og peke på områder med forbedringspotensial, sier Sellevoll og Kirkevaag. Funnene vil danne grunnlag for kunnskapsbaserte diskusjoner om hvordan vi kan styrke sirkularitet og redusere negative konsekvenser globalt.

Denne våren har Mepex fått selskap på kontoret. Eirik Myking og Nora Antonsen står bak selskapet Arctic Industries, og flyttet likeså godt inn i Mepex sine lokaler tidligere i år.

Nora og Eirik møttes på NTNU i Trondheim der begge gikk på Entreprenørskolen. Sammen skrev de masteroppgave om grønne investeringer, og opplevde at de utfylte hverandre og samarbeidet godt. Eirik er økonom og Nora er sivilingeniør med fordypning i fysikk og matematikk. Med et felles miljøengasjement i bunn ønsket de å gjøre noe konkret med kompetansen sin.

Fra fiskefôr til prosessteknologi for bedre ressursutnyttelse

–Opprinnelig startet vi selskapet med en annen idé, forteller Eirik; å produsere fiskefôr av insekter foret opp på matavfall. Underveis fant vi ut at plasten i matavfallet var et problem, mikroplast var ikke så bra i maten til insektene. Jo mer vi jobbet med dette ble det tydelig at plasten ikke bare var et hinder. Den var jo en ressurs som systematisk gikk til spille. Det ble starten på en ny retning for selskapet.

Arctic Industries er et selskap som utvikler prosessteknologi for avemballering av matavfall. Målet er todelt, men handler om bedre ressursutnyttelse; ved å ta ut plasten forbedres kvaliteten på matavfallet som skal omdannes til biogass og gjødsel. Den utsorterte plasten kan materialgjenvinnes til nye plastråvarer.

Sikter mot å etablere Europas første forprosesseringsanlegg av sitt slag

I tillegg til flere private investorer har selskapet fått støtte til prosjektet av Handle, NorgesGruppens bærekraftfond, Handelens Miljøfond og Innovasjon Norge. Nå jobbes det for å få på plass et kunnskapsgrunnlag for å kunne ta investeringsbeslutning om å bygge selve anlegget. Mepex bistår i denne prosessen.

–Denne våren har vi gjennomført en rekke plukkanalyser og fått unik innsikt i sammensetningen av matavfall og polymertyper fra dagligvare, sier Nora. –I mai skal vi gjennomføre enhetstester av prosesslinjen. Lykkes vi, er neste steg å bygge det som kan bli Europas første forprosesseringsanlegg av sitt slag, der mat og plast sorteres i avemballeringsprosessen, før avfallet sendes videre i verdikjeden.

Regelverket spiller på lag

Timingen viser seg å være god. I april i år anbefalte Miljødirektoratet en endring i avfallsforskriften kapittel 10a som sier at emballert matavfall må sorteres separat og ikke blandes sammen med annet matavfall. Dette treffer direkte det Arctic Industries jobber med: Forslaget åpner for at emballert matavfall som ikke kildesorteres, kan leveres til et anlegg som skiller mat og emballasje.

For dagligvaresektoren kan dette løse utfordringer knyttet til plass, matsikkerhet og ressursbruk. I tillegg vil Arctic Industries kunne levere et jevnt og rent substrat som går rett inn i produksjonen av biogass.

Etableringen av finsorteringsanlegget Områ har skapt mer forutsigbarhet i markedet og behovet for mer plast inn til anlegget øker. Det er inn i dette markedet Arctic Industries vil levere.

– Markedet endrer seg. Det etableres ny infrastruktur og nye selskaper. Vi ønsker å vise at det er mulig å innovere i avfallsbransjen, og at hver avfallsstrøm har en ressurs i seg, sier Nora.

Les mer om Arctic Industries her.

KS og fagorganisasjonene er enige: ansatte i kommunale barnehager, SFO og eldreomsorg har rett på arbeidstøy fra arbeidsgiver. Det betyr at tusenvis av nye plagg snart tas i bruk. Da er det viktig å vite hvordan man tar vare på dem.

Nyheten om at kommunalt ansatte nå kan kreve arbeidstøy, er en seier for mange, spesielt i kvinnedominerte yrker der ansatte lenge har måttet tære på egne klær. Men mer arbeidstøy i omløp gir også et større ansvar for å forvalte klærne godt.

I prosjektet «Grønt skift(e) for arbeidsklær», støttet av Handelens Miljøfond, har Mepex jobbet tett med Oslo Universitetssykehus, NCC og Asker kommune for å finne ut hvilke tiltak som faktisk forlenger levetiden på arbeidsklær. Resultatene har vi samlet i veilederen «Arbeidsklær som varer».

Halvparten av kasserte klær hadde ikke trengt å bli kastet

En analyse av kasserte arbeidsklær fra prosjektpartnerne viste at omtrent halvparten av plaggene fortsatt kunne vært i bruk, enten hos opprinnelig eier eller av noen andre. Plaggene var ikke utslitt, de var kastet fordi de var skitne eller eller at de rett og slett var blitt liggende glemt. Mange virksomheter kan gjøre enkle tiltak for å forlenge levetiden på arbeidsklærne. Det kan gi både økonomisk og miljømessig gevinst.

Fem tiltak som virker:

1. Prøv klærne før kjøp, og velg riktig størrelse
   Feil størrelse er en av de vanligste årsakene til unødvendig slitasje. Bukser som er for korte eller lange, beskytter ikke knærne riktig. Plagg som sitter feil, slites raskere i sømmene. Ta deg tid til å prøve før du bestiller.
2. Merk klærne med navn
   Eierløse klær forsvinner. Ved å merke hvert plagg vet alle hvem som eier hva, og klærne kan samvaskes. Asker kommune erfarte at enkel navnemerking bidro til mer ansvarlig bruk og færre «eierløse» plagg.
3. Vask riktig og regelmessig
   Skitne klær kasseres oftere enn nødvendig. Jevnlig vask forlenger levetiden, men det er også viktig å vaske riktig. Noen vasketips:
   • Ta ut gjenstander fra lommene før vask.
   • Ikke bruk skyllemiddel på tøy med refleks. Det ødelegger refleksen.
   • Bukser med stretch tåler ikke tørketrommel på høy temperatur.
   • Yttertøy med vannavvisende membran bør vaskes på kortprogram og lav temperatur.
4. Reparer tidlig
   Et hull som lappes med en gang, tar kort tid å fikse. Varmepåførende tekstillapper er et enkelt og billig alternativ dersom dere ikke har tilgang til symaskin.
5. Ha en plan for kasserte plagg
   Selv utslitte arbeidsklær kan ha en verdi. Sjekk om din leverandør eller renovatør har avtale med en gjenvinningsaktør for tekstiler.

Last ned veilederen

Alle rådene er samlet i veilederen «Arbeidsklær som varer», med egne kapitler for personaltøy innen helse og omsorg og arbeidsklær i anleggsbransjen. Veilederen er gratis og tilgjengelig for alle virksomheter som ønsker å jobbe smartere med sine arbeidsklær.
Last ned veilederen her

Mepex fikk støtte fra Handelens Miljøfond til prosjektet «Grønt skift(e) for arbeidsklær» som skal bidra til å forlenge levetiden på arbeidstøy. Sammen med Oslo Universitetssykehus, Asker kommune og NCC har vi gjennomført en omfattende kartlegging og skaffet oss innsikt om hvordan virksomheter kan ta vare på arbeidsklærne og bruke dem lengre enn i dag.

På bakgrunn av kartleggingen, ble det satt i verk tre pilotprosjekter. Pilotperioden strakk seg fra april til september i år. Nå er resultatene fra pilotene klare, og det er utarbeidet en veileder med tips til hvordan virksomheter kan forlenge levetiden på sine arbeidsklær. Dette vil prosjektet dele på et webinar 20. januar 2026 kl 09 – 10.00. Her er noen smakebiter på hva OUS, NCC og Asker kommune har oppnådd av resultater.

Oppnår store besparelser og økt klimagevinst

Piloten ved Oslo Universitetssykehus (OUS) omfattet en rekke tiltak, og hadde blant annet som mål å halvere antall kasserte plagg på grunn av blekkflekker. Det målet har sykehuset nådd. Nå er normal slitasje den viktigste årsaken til at personaltøy blir kastet. Det gir både en økonomisk besparelse og en klimagevinst.

Det å reparere bidrar til å forlenge levetiden på personaltøyet. OUS har en egen systue med tre medarbeidere som reparere skader på personaltøyet og andre sykehustekstiler. I 2024 reparerte de nærmere 40 000 plagg.

TV2 besøkte systua ved OUS i november. Les hele nettsaken her.

Fra forbrenning til over 50 % materialgjenvinning

Tekstilene som er utslitt, kasseres. Totalt kaster OUS mellom 15 og 16 tonn tekstiler i året. I 2024 ble disse tekstilene sendt til forbrenning. Nå har OUS fått en avtale med Norsk Tekstilgjenvinning, og over 50 % av tekstilene blir nå materialgjenvunnet. Dette gir en ytterlig klimagevinst for OUS.

Økt bevissthet blant de ansatte
På gjenvinningsstasjonene Yggeset og Follestad i Asker kommune, har prosjektet ført til en økt bevisst blant de ansatte. Etter å ha merket alle arbeidsklærne med navn, kan de samvaske arbeidsklærne, og ombruk av arbeidsklær er litt en del av en helhetlig rutine for bruk av arbeidsklær på stasjonene.

Den samme økte bevisstheten opplever NCC. De ansatte som jobber på prosjekter ved Drammen og Majorstuen stasjon har satt det å forlenge levetiden på arbeidsklærne på agendaen. En analyse av kasserte arbeidsklær viste at flere av plaggene hadde lengre levetid. Etter en grundig vask brukes arbeidsklærne som låne- og besøksklær.

Samtlige resultater fra de tre pilotprosjektene vil samarbeidspartnerne presentere på webinar 20. januar klokken 09.00.

OUS har en egen systue som reparerer ødelagte sykehustøy. Ferizate Vila (foran) og Abdellah Mahmouh (bak). Det tok bare 1,28 minutter å skifte en strikk i en bukse og 48 sekunder å reparere et hull.

Denne artikkelen ble først publisert i Kretsløpet 6/25

Hvem har ansvaret?

Det har de siste månedene vært ropt et varsku om mulig stopp i innsamling av brukte tekstiler i Norge. Ministeren har talt, det blir ingen økonomisk drahjelp fra statlige myndigheter nå. Myndighetene peker på at kommunene har ansvaret. Men det er jo ikke helt riktig. Kommunenes ansvar er i dag begrenset, ofte avgrenset til tilbudet på gjenvinningsstasjonene. Det er derfor ingen løsning å si at kommunene har ansvaret.

Hovedstrukturen i dagens tekstilinnsamling er en frivillig ordning utenfor kommunal styring og ansvar. Det finansieres av et overskudd på salg av brukte klær. Når overskuddet forsvinner så er det naturlig at tilbudet forsvinner. Det kan forventes at mange av de ideelle organisasjonene må nedjustere sin virksomhet i 2026 og delvis stoppe innsamlingen. Kommunene har ikke et formelt ansvar for å opprettholde dette. Utviklingen går i feil retning, vi trenger egentlig en forbedring av systemer og tilhørende kommunikasjon.

Myndighetene har et ansvar

Myndighetene har på sin side tydeligvis nådd ut med sitt budskap om at det er forbudt å kaste tekstilavfall i restavfallet fra 2025. Det er synd at slik feilinformasjon nå bidrar til å skape problemer i alle innsamlingssystemer med redusert kvalitet. Myndighetene har bidratt til å etablere tekstilavfall som et begrep hos folk, men forskriftens krav gjelder kun brukte tekstiler egnet til forberedelse ombruk og materialgjenvinning. Det er jo ikke tekstilavfall.

Problemene vi ser i dag er også i stor grad knyttet utviklingen i globale markeder. Ja for det har faktisk vært et fungerende globalt marked for både brukte tekstiler til ombruk og materialgjenvinning. De profesjonelle sorteringssentraler i Europa har gjort en fantastisk jobb med å sikre verdiskapning gjennom nøye sortering. Nå har prisene i markedet falt betydelig pga. økt innsamlet volum, dårligere kvalitet og noe redusert sluttmarked.

Mepex har de siste årene bidratt til å få fram mye kunnskap om verdikjeden til tekstilavfall og hvordan man kan få til bedre løsninger for innbyggerne. Det er behov for en ny helhetlig tilnærming som vi skrev i siste nummer av Kretsløpet. Vi trenger en nasjonal tekstilstrategi. Det er viktig å ta utgangspunkt i innbyggernes behov og kommunene og produsentens ansvar.  Det vil klart være plass til de ideelle organisasjonene også framover, men de må kanskje være enda flinkere til å se nye forretningsmodeller framfor å tenke at man kan bare fortsette som tidligere.

Den negative utviklingen har medført vesentlige kutt i gode tiltak for å hjelpe folk som sliter i Norge og utviklingsland.