Utslipp fra båtpuss og spyling av fritidsbåter forurenser Oslofjorden med miljøgifter og mikroplast. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Mepex og SALT levert et kunnskapsgrunnlag og forslag til ny forskrift for å få kontroll på utslippene fra småbåthavnene.
Hvert år lekker store mengder kobber, mikroplast og giftstoffer ut i Oslofjorden når fritidsbåter vaskes og pusses i småbåthavner. En ny rapport fra Mepex viser at over 47 tonn kobber og nesten ett tonn mikroplast kan slippes ut fra båtlivet langs fjorden. Utslippet skjer i forbindelse med spyling, vedlikehold og oppussing av fritidsbåtene mens de står på land.
Spyling av båter ved opptak i Vollen båtforening
Dette er utslipp vi kan gjøre noe med, ifølge Mepex. Rapporten anbefaler en juridisk bindende forskrift som stiller krav til oppsamling og rensing av spylevann og støv fra vedlikehold – og den teknologien finnes allerede. Mange havner er klare, men venter på regulering før de tør investere.
– Dette er en lavthengende frukt for å forbedre tilstanden i fjorden, sier prosjektleder Jarle Marthinsen i Mepex. – Vi har løsninger som virker, og kostnadene per båt er relativt lave – ofte under en tusenlapp i året. En forskrift vil gi forutsigbare rammer, slik at flere havner tør å investere i tiltak.
Mepex anbefaler at forskriften fases inn gradvis, med krav først til de største havnene og i de mest sårbare områdene. I tillegg bør havnene få tilgang til utlånsordninger og veiledning, slik at de enklere kan gjennomføre tiltak.
Rapporten, bestilt av Miljødirektoratet, vil bidra til å redusere én av mange forurensningskilder i Oslofjorden – på en kostnadseffektiv og gjennomførbar måte.
Ny publikasjon fra Norsk Gjenvinning Downstream og Mepex skal hjelpe kommuner å nå ambisiøse miljømål gjennom smartere anskaffelser.
Kommuner og interkommunale selskaper som vil bidra til økt materialgjenvinning av husholdningsavfall, har nå fått et nytt verktøy: En publisert modell for hvordan man kan inkludere sentralsortering av restavfall i offentlige anskaffelser – uten at det går på bekostning av konkurransen.
Verktøyet er utarbeidet av Mepex på oppdrag fra Norsk Gjenvinning Downstream og har tittelen «Tjenestekjøp av sentralsortering av restavfall ved offentlig anskaffelse».
Bærekraftige valg krever nye løsninger
Strengere miljøkrav og ambisiøse mål for materialgjenvinning gjør det nødvendig å hente ut mer ressurser fra restavfall. Selv etter kildesortering inneholder husholdningsavfall betydelige mengder gjenvinnbare materialer, og ny teknologi gjør det mulig å sortere disse ut før forbrenning.
Samtidig er det utfordrende å utforme konkurranser der både sortering og forbrenning inngår som likeverdige alternativer. Derfor presenterer den nye modellen konkrete forslag til hvordan kommuner kan gå frem. Modellen inkluderer også forslag til krav og kriterier for reduksjon av utslipp tilknyttet transport.
Innhold og nytteverdi
Publikasjonen beskriver hvordan innkjøpere kan:
- Kartlegge markedet og planlegge anskaffelser der sorteringskapasitet inngår.
- Utforme konkurransegrunnlag og kravspesifikasjoner som åpner for ulike behandlingsalternativer.
- Vekte pris og miljø slik at løsninger med høy gjenvinningsgrad blir konkurransedyktige.
- Følge opp avtaler med tydelige krav til dokumentasjon og sorteringsresultater.
Modellen er spesielt rettet mot kommuner og IKS-er som ikke har egne sorteringsanlegg, men som ønsker å benytte kapasitet hos eksisterende og planlagte aktører. Den gir også eksempler på tre ulike konkurranseformer – inkludert muligheten for parallelle konkurranser med og uten sortering.
Et felles løft for økt gjenvinning
– Vi mener det er viktig at kommuner gis frihet til å utforske flere løsninger i én og samme anskaffelse. Det gjør det mulig å teste markedet uten å risikere lav deltakelse, sier Synnøve Daltveit, daglig leder i Norsk Gjenvinning Downstream.
Blant annet vil anlegget Områ i Indre Østfold, som er under etablering av Plastretur, kunne ta imot sorterte plastfraksjoner. Dette gir kommunene en reell mulighet til å sikre at plastemballasje som i dag går til forbrenning, i stedet går til materialgjenvinning – med positive effekter både for klima og ressursutnyttelse.
Last ned publikasjonen
Den fullstendige veilederen «Tjenestekjøp av sentralsortering av restavfall ved offentlig anskaffelse» kan lastes ned her:
Ønsker du å vite mer om dette prosjektet?
Ta kontakt med vår seniorrådgiver, Sølvi Rønnekleiv Haugedal.
Bygg og anlegg er den største kilden til avfall i Norge. Et nytt forprosjekt ledet av Sirk Norge, Mepex, Oslobygg og DiBK tar sikte på å digitalisere og forbedre avfallsrapporteringen i bygg- og anleggssektoren.
Med støtte fra SmartOslo og bred bransjeforankring testes nå en løsning som kan gi vesentlige miljøgevinster og mer effektiv styring.
Bygge- og anleggssektoren står for hvert fjerde tonn av avfallet som genereres i Norge. Samtidig er dagens avfallsrapportering preget av lav datakvalitet, ineffektivitet og forsinkelser. Dette skaper store utfordringer både for myndigheter, byggherrer og bransjeaktører som trenger pålitelig informasjon for å kunne redusere avfall, øke ombruk og forbedre materialgjenvinning.
Prosjektet utvikler en applikasjon som gir løpende oversikt over avfallsmengder, sorteringsgrader og videre behandling av avfallet. Foto: Mepex
En digital løsning med stor samfunnsnytte
I forprosjektet utvikles og testes en digital minimumsløsning som automatisk henter vektdata for bygge- og rivningsavfall fra alle avfallsmottak, og samler dem i en nasjonal database. En tilhørende applikasjon gir løpende oversikt over avfallsmengder, sorteringsgrader og videre behandling av avfallet.
Målet er å sikre sømløs dataflyt helt fra byggestart til myndighetsrapportering. Alle relevante aktører – byggherrer, entreprenører, avfallsmottak og kommunale saksbehandlere – får tilgang til nødvendig informasjon når de trenger det.
Bred støtte i bransjen
Prosjektet bygger på tidligere forundersøkelser fra DiBK og pilotprosjekter i regi av Samordningsrådet for digitalisering i bygg- og eiendomsnæringen. For Oslo kommune er digital rapportering anbefalt som et sentralt tiltak for å nå mål om redusert avfallsmengde.
Prosjektet er finansielt støttet av SmartOslo, Oslobygg og DiBK, og har engasjert en rekke aktører fra byggebransjen.
Neste steg: Nasjonal oppskalering
Forprosjektet skal danne grunnlag for et hovedprosjekt med mål om nasjonal utrulling. Ved å gjøre digital avfallsrapportering til standard i byggeprosjekter, kan bransjen ta et viktig steg mot bedre ressursutnyttelse og en mer sirkulær byggenæring.
Vil du vite mer om dette prosjektet?
Ta kontakt med vår seniorrådgiver Marie Drange.
Med over 20 års arbeidserfaring og en bakgrunn som sivilingeniør industridesigner fra NTNU, UPC Barcelona og IIC i Bangalore er Julie en rådgiver med bred og variert kompetanse som vi er skikkelig glade for å få som kollega!
Etter mange år som designer og etter hvert stadig mer kommersielle roller innen IT og telekom, har hun siden 2015 jobbet med bærekraftsorienterte roller, blant annet i en startup, hos Asplan Viak og med logistikk, netthandel og media i Schibsted.
De siste to årene har hun drevet med bærekraftsrådgivning i eget selskap. I tillegg til kursvirksomhet har hun hjulpet selskaper med å etablere miljøstyringssystemer og integrere bærekraft i kjernen av forretningsdriften sammen med Miljøfyrtårnsertifiseringer. Julie har erfaring med både strategisk og praktisk bærekraftsarbeid innenfor alt fra tekstil, matvarer og scenekunst til anleggsbransjen, elektronikk og IT.
–Det er sirkulærøkonomi jeg brenner for, og at bærekraft skal lønne seg for næringslivet, sier Julie. –Etter noen år som selvstendig konsulent er det kjekt å være en del av et større fagmiljø hvor man kan dele erfaringer og samarbeide om å løse komplekse utfordringer. Hos Mepex har jeg funnet akkurat den bredden i oppdrag og det kollegiale og faglige miljøet jeg ønsker meg.
Velkommen til oss, Julie!
Vil du jobbe med spennende prosjekter som gjør en reell endring?
Vi søker flere dyktige rådgivere/seniorrådgivere som vil være med å gjøre en forskjell. Hos Mepex får du muligheten til utvikle deg faglig og bli en del av et sterkt og engasjert rådgivermiljø innen avfall og sirkulær økonomi.
Rådgiver sirkulære løsninger
Som rådgiver eller seniorrådgiver blir du en del av et faglig sterkt og engasjert team som jobber med å forbedre og utvikle nye forretningsmodeller som gjør en forskjell – både for miljøet og for kunden sin bunnlinje. Vi bistår vi kundene våre med å redusere unødvendig ressursbruk, øke ombruk og materialgjenvinning i tråd med avfallshierarkiet.
Er du flink til å løse problemer, identifisere forbedringspotensial og forretningsmuligheter? Er du god til å kommunisere dette på en klar og tydelig måte? Da vil vi svært gjerne høre fra deg!
Rådgiver datafangst og analyse
Hos oss får du jobbe med varierte og interessante prosjekter, som digitalisering av avfallsbransjen, utvikling og oppfølging av produsentansvar og klimaregnskap. Du vil få muligheten til jobbe tett med norske miljømyndigheter for å utarbeide gode kunnskapsgrunnlag for rammevilkårene som regulerer sirkulærøkonomi i Norge. Du vil også få muligheten til å bidra til å utvikle bransjens bruk av digitale verktøy og være med på å skape framtidsrettede løsninger.
Vi ser etter deg som har noen års erfaring innen behandling av avfall, renovasjon, eller annen offentlig forvaltning, eller som konsulent innenfor miljø- eller bærekraft. Dersom du i tillegg har erfaring med eller interesse for avfallsanalyser, CSRD, programmering og/eller sirkulærøkonomi er det en fordel.
På oppdrag for Miljødirektoratet har vi kartlagt hvor mange engangskopper og annen engangsemballasje til takeaway som settes på markedet i Norge.
Mer enn…
314 millioner engangskopper
111 millioner plastlokk
38 millioner drikkebeger i plast
50 millioner matbeholdere i plast takeaway
Det er tatt utgangspunkt i 2022 som er referanseår for reduksjonsmålet.
Volummessig tar dette stor plass, og avfallsdunker i det offentlige rom må tømmes ofte. Forsøpling er også et stort problem.
SUP-direktivet
Og det er forsøplingsproblemet som er bakgrunnen for gjennomføringen av SUP-direktivet, eller engangsplastdirektivet på norsk. Målet med direktivet er å redusere forsøpling, plastforbruk og engangskonsum, og stimulere til mer materialgjenvinning.
Gjennom SUP-direktivet har flere engangsprodukter allerede blitt forbudt, slik som ballongpinner, plastskjeer og sugerør i plast. I 2024 ble direktivet utvidet med blant annet krav om at korker og lokk skal være festet til drikkevareemballasjen. Dette har norske produsenter i stor grad har gjennomført.
Gjennom SUP-direktivet er det også satt et mål om å redusere engangsbeholdere for mat og drikke med 50 % innen 2026. Det er svært ambisiøst mål som bransjeforeningene og regjeringen har inngått en avtale om å samarbeide om å få til.
PPWR
Det som også kommer neste år, er utvidelser av produsentansvaret. Gjennom Emballasjeforordningen (PPWR) som helt nylig ble vedtatt i EU blir det blant annet forbud mot enkelte produkter, for eksempel porsjonsinnpakninger. Litt lenger fram i tid stilles det krav om at alle utsalgssteder ha minst 10 % ombruksemballasje fra 2030.
Produsentene blir også pålagt å betale kostnadene det offentlige har med å rydde opp og håndtere denne typen avfall i det offentlige rom.
Fra engangs til flergangs
Å bytte ut engangs med ombrukbare alternativer der det er mulig er et fornuftig grep for å redusere avfall til forbrenning. Folk klarer å endre vaner, selv om det kan være krevende. Det ser vi for eksempel for plastposer og ombruksnett. Det som avgjør om et ombrukssystem er et bedre klimavalg enn engangsemballasje, er hvor mange rotasjoner en emballasje har før den er utslitt og må kasseres.
Skal vi lykkes med omstillingen fra engangs til flergangsbruk må kundeopplevelsen være at det er enkelt og gjennomførbart. Mange av reguleringene som er på plass og som kommer nå drar i samme retning og vil føre til omstillinger. Det er spennende å se hvordan dette vil utvikle seg i tiden framover!
Utslippene fra industri- og næringsparker skal ned. Da må selskaper samarbeide om å utnytte ressursene mer effektivt. Målet er å utvikle 100 grønne nullutslippsparker gjennom industrielle symbioser innen 2030, og betydelige midler er satt av i virkemiddelapparatet. Det målet ønsker Mepex å bidra til.
Et verktøy vi bruker for å kartlegge potensialet for symbioser er ressurs- og materialstrømanalyse. I en slik analyse identifiserer vi bedriftenes muligheter for å utnytte ressursene bedre internt, eller i samarbeid med andre bedrifter. Vi ser også om biprodukter, eller overskuddsvarme fra en bedrift kan brukes som innsatsfaktor i en annen.
Mepex har jobbet med flere industrielle symbioser de siste årene. Vi har jobbet med prosjekter i Rauma og Hjørungavåg, og nylig avsluttet vi prosjektet Sirkulære Sunndal. Nå jobber vi med et industrielt symbioseprosjekt i Midt-Troms, og i januar starter vi opp et digitaliseringsprosjekt i samarbeid med industriklyngen Powered by Telemark og Sirkulære Rjukan, støttet av Innovasjon Norge.
Materialstrømanalyser identifiserer og visualiserer hvordan ressursene kan utnyttes mer effektivt, både internt og i samarbeid med andre bedrifter.
Visualiseringen av materialstrømmene gjør det lettere å få øye på mulighetene
–Vi har lært mye gjennom arbeidet med materialstrømsanalysene. Ved å systematisere og få oversikt over alle strømmene i selskapene våre, ser vi flere muligheter for å øke sirkulariteten og forsterke allerede etablerte industrielle symbioser, sier Torstein Ottem, leder i Ottem-gruppen.
Analysene Mepex har gjennomført har blant annet kartlagt avfallsstrømmene til Ottem-gruppen.
– Det har vært meget nyttig å få en grundig gjennomgang og analyse av både avfallsmengder, energi- og vannforbruk av en nøytral tredjepart, påpeker Ottem. Nå ser han fram til å presentere resultatene for alle ansatte i Ottem-gruppen.
Torstein Ottem, leder i Ottem-gruppen (Foto: Ottem)
Fra konkurranse til dialog og framsnakking
Torstein Ottem har vært med i styringsgruppen i Sirkulære Sunndal. Han mener det har vært et viktig og samlende prosjekt for Sunndal. Det har skapt nye møteplasser for små og store bedrifter og organisasjoner, og nye måter å samhandle på.
– Vi har fått en ny samtalekultur der vi oppnår en annen form for dialog og forståelse der vi fremsnakker hverandre, sier Ottem.
Han er også svært glad for at prosjektet fikk fram behovet for en felles rekruttering og traineeordning på tvers av bedriftene i Sunndal.
– Bruker vi Sirkulære Sunndals satsing på sirkulærøkonomi for å rekruttere nye medarbeidere, er sannsynligheten stor for at vi også gjør Sunndalen mer attraktivt for arbeidstakere, sier Ottem.
Nye forretningsmuligheter
Ottem har ikke gitt opp planen om å bygge et biokarbonanlegg selv om Ductor valgte å ikke realisere byggingen av biogassanlegget.
–Jeg har fortsatt tro på at vi skal få det til! Når en dør lukkes, åpner det seg nye muligheter. Nye muligheter til å tenke nytt og til å ta i bruk ny teknologi, sier Ottem.
Torstein Ottem og selskapene i Ottem-gruppen har også funnet nye forretningsmuligheter gjennom selskapet Fjordfilter som Ottem har eierandeler i.
–Mange bedrifter har fått varsel om nye krav til rensing av prosessvann. Gjennom selskapet Fjordfilter kan vi hjelpe dem. Prosessvannet får drikkevannskvalitet etter å vært igjennom får prosess, forteller Ottem.
Gjenvinningsstasjonen til Ottem Gjenvinning er også oppgradert denne høsten. Innbyggere og næringsliv kan nå kildesortere under tak i en over 1000 m3 industrihall.
Sirkulær hub i Sunndal
For Torstein og de andre i styringsgruppen i Sirkulære Sunndal, er neste skritt å søke midler til etableringen av en sirkulær hub i Sunndal. Møre og Romsdal fylkeskommune har allerede pekt ut Sunndal som ett av satsningsområdene i fylket.
–Jeg håper det gjør at vi kommer lettere til bordet og kan få realisert planene for Sirkulære Sunndal, avslutter Torstein Ottem optimistisk.
Dette er Sirkulære Sunndal
Høsten 2023 fikk Sunndal Næringsselskap AS (SUNS) sammen med flere lokale virksomheter innvilget 1 MNOK fra fylkeskommunen til et forprosjekt for å utvikle industrielle symbioser i Sunndal. Forprosjektet startet opp i februar 2024.
I forprosjektet har målet vært å bidra til etablering av en sirkulær verdikjede som i første omgang omhandler bygging av en pyrolysefabrikk (Ottem BioCarbon) og et biogassanlegg (Ductor) på Håsøran. I tillegg skal prosjektet mobilisere til økt bevissthet om mulighetene til sirkulære verdikjeder og industrielle symbioser i Sunndal.
Sammen med cCHANGE og iKuben, har Mepex vært en del av prosjektledelsen og gjennomført materialstrømanalyser for Hydro Sunndal, Sunndal Energi, Storvik, Ottem Resirk, Ottem Gjenvinning, Ottem Transport og Ottem konsern. I tillegg har vi utarbeidet et totalkart for alle materialstrømmene som viser muligheter for nye industrielle symbioser. Mepex har også vært med i planleggingen og gjennomføringen av workshops i Sunndal.
De aller, aller fleste flaskene og boksene som selges i Norge blir pantet. Siden hver flaske og boks leses av i automaten, vet vi også hvilken type drikke vi er best og dårligst til å pante.
Ifølge Infinitum, er det 135 millioner flasker og bokser som ikke blir pantet. Vi har gjort plukkanalyser for Infinitum i mange år, og ser at mesteparten av disse, havner i restavfallet hjemme hos folk.
92,5 % flasker og bokser pantes. Det utgjør 1,6 milliarder flasker og bokser (2023).
Men, hvor blir det av resten?
Det er fortsatt 3 % som havner andre steder. I søppelbøtter i byen, på farten, på togene, T-banen, osv.
Hvorfor blir de ikke pantet? Og kan vi få flere flasker og bokser tilbake i kretsløpet ved å få en bedre forståelse av disse adferdsmekanismene?
Det er noe av det vi har forsøkt å finne ut for Infinitum det siste året. Sammen med analytikerne våre; Jonathan og Mari, har vi undersøkt ulike avfallsstrømmer og kartlagt hvor mye pant vi finner der. Vi har observert og snakket med folk i ulike leteområder, og analysert avfall fra byrom, bensinstasjoner, idrettsarrangementer og fra bygg og anlegg.
Sammen med sosialantropolog Anne-Lene og systemtenker Eirik i Æra, har vi undersøkt folks adferd og holdninger til pant på farta og fått uvurderlig innsikt i hvordan ulike situasjoner påvirker pantereisen.
Ved å jobbe parallelt med både kvalitative og kvantitative metoder, har vi samlet sett fått ny og spennende innsikt som kan bidra til at vi blir enda bedre på å pante.
Mepex har i dette prosjektet kartlagt for oss hvor mange forskjellige steder og arenaer, flasker og bokser havner utenfor pantesystemet. Det har gitt oss en god oversikt, som vi kan arbeide videre med for å få folk til å bli enda bedre til å pante, sier Kjell Olav Maldum, Administrerende direktør i Infinitum AS 
Om vi ikke var opphengt i avfall fra før, så har vi pådratt oss enda en liten arbeidsskade i løpet av prosjektet. Vi kan knapt gå forbi en panteflaske uten å ta bilde av den, og opparbeider oss et stadig større album med pantebilder på mobilen!
Når Ida ikke fikser sorteringsanlegg for plasten, finner hun andre måter å fikse plasten på. Som miljøansvarlig på Trevarefest i Lofoten.
Daglig leder ved Trevarefabrikken, Mats Alfsen (t.v.), frivillige ved Trevarefest, og Mepex-ansatt Ida Semb (t.h.). Bak: en haug av plast! Bilde: privat.
Ida har et stort engasjement for bærekraft både på jobb og i fritida, men det som er mindre kjent er at hun jobber med kultur og konserter på kulturhuset Trevarefabrikken og festivalen Trevarefest i Lofoten.
For andre år på rad var Ida miljøansvarlig på sommerens Trevarefest. Der planla og organiserte hun avfallsinnsamlingen for 2000 festivaldeltagere – besøkende, ansatte, frivillige, artister og samarbeidspartnere. Og det er ikke lite.
Med hjelp fra 16 frivillige og organisasjonen In The Same Boat, rigget Ida sortering for plastglass, panteflasker og -bokser, papp, glassflasker og mat. De frivillige plukket også søppel ute og inne, og sorterte ut plastglass og pant fra restavfallet. Alt innsamlet avfall ble ettersortert til slutt. Et imponerende arbeid! Sekkene på bildet over er fra dag 2 på festivalen.
Bilde t. v.: kopphotell for frivillige. Foto: Elin Fröderberg, Trevarefest.
Bilde t. h.: behov for avfallssortering utenfor festivalområdet. Foto: privat.
Samler inn pant, fat og plastglass
Trevarefabrikken har et godt samarbeid med Infinitum. De krever at flasker og bokser samles for seg, plastfat (på 20-40l) for seg, og plastglass sorteres i én egen pose. Et viktig prinsipp har vært å bruke etablerte aktører med godt kjente systemer, spesielt for kontaktsensitiv plast, slik at plastglass og panteflasker og -bokser, kan bli til ny kontaktsensitiv emballasje som til mat eller drikkevarer.
Festivalen tar også grep for å redusere engangsplast. F.eks. med kopphotell på frivilligområdet og mindre bruk av plast- og plastbelagte engangsartikler. Det aller viktigste er å unngå forsøpling til naturen og å holde naturskjønne Henningsvær rent. Frivillige rydder derfor også utenfor festivalområdet. Publikum ønsker å sortere riktig, men de trenger en dytt i riktig retning – som informasjon og dunker til alle avfallstyper. Ved å gjøre disse grepene ønsker festivalen å inspirere publikum til å ta med seg vanene hjem.
Engangsglass eller gjenbruksglass?
Det første Ida tok tak i for å få ned plastbruken, var å se om det var et godt tiltak å bytte ut engangsplastglass til glass som kan vaskes. Rapporten «Miljøvurdering av ølservering på festivaler», gjennomført av ØYA festivalen og Norsus ble brukt som kunnskapsgrunnlag.
Rapporten konkluderer med at type glass er mindre viktig, det viktigste er at det er gode rutiner og systemer for å få glassene samlet inn igjen og enten materialgjenvunnet hvis de er engangs, eller vasket for å brukes på nytt. Engangsglass i PET og gjenbruksglass i PP scorer relativt likt for CO2-utslipp per 1000 serveringer. Trevarefest ligger i Lofoten, og det er utfordrende å få vasket glassene lokalt. Engangsglass ble derfor valgt. Med et godt system på plass kan de som er på festival bidra til å gjøre en god jobb, og ellers nyte festivalen og utsikten!
Foto: Trevarefest
Etter to dager inn i jobben hadde Kathrine allerede en plan for hvordan avfallsløsningen i kontorbygget vårt kunne optimaliseres. Det kan vel kalles en flying start! Godt planlagte løsninger er nemlig alfa og omega for at ressursene i avfallet vårt skal kunne utnyttes best mulig, mener Kathrine.
Kathrine er utdannet sivilingeniør med materialteknologi fra NTNU i Trondheim. Hun forteller at det var fagene med resirkulering som fenget henne mest på studiet. Etter å ha undervist i naturfag og matematikk på ungdomsskolen i to år, søkte hun seg til avfallsbransjen, nærmere bestemt avfall og gjenvinningsavdelingen i Asker kommune.
– Jeg så mange likheter mellom avfallsbransjen og metallindustrien og tenkte at min kompetanse og interesse var en god match her, forteller Kathrine.
I Asker hadde Kathrine ansvaret for kommunens avfallssugsanlegg.
Dette inkluderte planlegging av nye anlegg, koordinering av drift, samt kontakt med både utbyggere og innbyggere. Hun var også med på å gi innspill til nye regulerings- og byggesaker, noe som ga henne god innsikt i regelverk og kommunal saksbehandling.
–Som fagperson er jeg opptatt av kunnskapsformidling, og synes det er noe av det morsomste jeg kan holde på med. Gjennom jobben min i Asker ble jeg kjent med Mepex sitt arbeid. Jeg syntes Mepex skrev veldig gode rapporter om spennende temaer. Jeg har også jobbet med å implementere planen som Mepex utarbeidet for Asker. Så da jeg så de søkte etter nye ansatte tenkte jeg at dette var midt i blinken for meg!
Kathrine ser fram til å anvende erfaringen sin enda bredere. –Jeg gleder meg stort til å lære masse nytt og fordype meg i avfall! Etter kun to uker har jeg blitt tatt med på spennende prosjekter og løser allerede konkrete oppgaver for kunder. Jeg gleder meg stort til fortsettelsen!
