Mari Smith var godt kjent med Mepex da hun tidligere i år fikk tilbud om stilling hos oss. Siden 2021 har hun vært innleid som analytiker til ulike plukkanalyser. Maris gode erfaring med avfallsanalyser, og kjennskap til Mepex, styrker oss på feltet datafangst og analyse.

Hvert år gjør Mepex en rekke plukkanalyser av avfallet i Norge. Mari en del av team datafangst og analyse, som gjennomfører disse plukkanalysene.

– Vi gjennomfører en rekke ulike analyser, og spesielt mange av husholdningsavfall som restavfall, matavfall, kildesortert plastemballasje og kildesortert papp og papir. Ofte utfører vi tilleggsanalyser for andre aktører under analysene. I restavfallet for eksempel, ser vi etter metallemballasje for NMG, glassemballasje for Sirkel og både norsk og svensk pant (Infinitum og Returpack), sier Mari.

Både samlet sett, og hver for seg, gir analysene viktig informasjon om avfallet i Norge. Data fra analysene gjør at vi kan lage gode anslag på hvordan avfallsstrømmene utvikler seg, se hvor gode innbyggerne er til å sortere, eller måle hvordan ulike virkemidler fungerer.

Og plukkanalyser har Mari god erfaring med. Før hun ble ansatt hos Mepex, jobbet hun som innleid analytiker til en rekke plukkanalyser. Den første jobben var en av bæreposeanalysene Mepex gjorde for Handelens Miljøfond.

– Møtet mitt med Mepex var egentlig ganske tilfeldig. Jeg skulle opprinnelig delta som observatør av noen møter og prosjekter. Så var det plutselig behov for personell under en bæreposeanalyse, og dermed var jeg inne, forteller hun om den første tiden.

– Oppstarten som ansatt har gått veldig greit. Det er selvfølgelig krevende å sette seg inn i systemer og rutiner i ny jobb. Men samtidig har jeg jo jobbet masse med teamet tidligere, så jeg var veldig heldig som kjente mange av kollegaene fra før, fortsetter Mari.

Mari er utdannet biolog og økolog fra UiB og NMBU med utdyping i rovdyrøkologi og dyreatferd. Hennes engasjement for natur og miljø er stort, og under studiene jobbet hun for Naturvernforbundet. Også på fritida liker hun seg best i naturen.

– Jeg liker å være ute og gå på tur. Helst går jeg på tur i fjellet, men jeg trives så lenge jeg kan være i naturen med bikkja, forteller Mari.

Vi i Mepex ønsker Mari varmt velkommen til flokken.

Sommeren er i anmarsj, og det er høytid for å klargjøre og sette båten på vannet. Båtforeningene spiller en viktig rolle for å forhindre forsøpling og forurensing av fjorden, men det kan være utfordrende å håndtere avfall og kjemikalier i båthavnen. Se våre tips til å arbeide mot forsøpling i småbåthavnene.

Hold Norge Rent og Mepex har i samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd utarbeidet en veileder for redusert forsøpling og god avfallshåndtering i båthavner. Veilederen gir konkrete tiltak til hvordan småbåtforeningene kan håndtere arbeidet mot forsøpling i en båthavn. I tillegg til nyttige eksempler og tips, inneholder også veilederen informasjon om hvordan foreningene best kan kommunisere om forsøpling med båthavnens gjester, hvordan lykkes med kildesortering og hvordan vurdere hva som er en forsøplingsrisiko for båthavnen.

Vi oppfordrer alle båthavner til å bruke veilederen til årets båtsesong!

Her kan du laste ned veilederen:
Veileder for båthavner (.pdf)

Prosjektet er finansiert med støtte fra Oslo kommune.

Ida Sole Semb ble ansatt i januar i år, og er det nyeste tilskuddet til Mepex. Med førstehånds erfaring med optisk sortering i Tomra Recycling, passer hun godt inn i team anlegg i Mepex.

Ida er 29 år og er utdannet maskiningeniør fra NTNU i Trondheim. Gjennom REdu-programmet har hun hatt sommerjobber i Avfall Norge og BIR Privat, før hun begynte som Product Manager hos Tomra Recycling i Tyskland i 2019.

– I Tomra jobbet jeg i hovedsak med produktutvikling av optiske sorteringsmaskiner for finsortering av plast, såkalte «flake sorters». Det bestod av en blanding av markeds- og kundeundersøkelser, utfordringer i ulike avfalls- og plastfraksjoner, spesifikasjon og oppfølging av maskinene, og koordinering av alt fra markedsføring til service. Det ga meg et bredt bilde innenfor markedsmekanismer og trender for avfall globalt og dyp teknisk innsikt i sorteringssensorikk. Der skjer det utrolig mye spennende, forteller Ida.

Mepex har et solid fagmiljø, og de ansatte har variert bakgrunn. Som nyansatt er det naturligvis mye å sette seg inn i av rutiner og systemer, men våre ansatte brenner for å dele kunnskap og skape et godt sosialt miljø.

– Oppstarten hos Mepex har vært veldig hyggelig, mye nytt og spennende, og selvfølgelig litt kaotisk. Jeg ble tidlig hanket inn på et prosjekt om fossil karbonandel i forbrenningsanlegg, og måtte raskt sette meg inn i et tema jeg kjente lite til. Jeg har lært mye på kort tid, sier Ida om den første tiden. Nå jobber jeg med brannrisiko ved sorteringsanlegg, og et veldig spennende DiBK-prosjekt om digitalisering av avfallsdata i bygg- og anleggsbransjen. Jeg er også involvert i prosjektering av flere av de store sorteringsanleggene som planlegges i Norge i dag, samt et pilotprosjekt for fremtidens tekstilinnsamling, fortsetter hun.

Ida kaller seg selv en teknologioptimist, og tenker at større infrastruktur som sorteringsanlegg er kritisk for å nå de utsorterings- og resirkuleringsmålene vi har satt i dag.

– I Norge er det ingen som kan måle seg med kunnskapen Mepex har om prosjektering av avanserte sorteringsanlegg, så da jeg skulle flytte fra Tyskland var Mepex førstevalget. Bredden i andre avfallsrelaterte prosjekter og muligheten for fleksibilitet i arbeidshverdag- og sted, var også viktige årsaker for valg av arbeidsgiver, sier Ida.

I motsetning til de fleste i Mepex er ikke Ida bosatt på Østlandet, men befinner lenger nord i landet.

– Jeg bor mesteparten av tiden min i Lofoten. Her er jeg mye ute; på ski på vinteren, i fjellveggen om sommeren. Ellers liker jeg meg på Henningsværs perle, Trevarefabrikken. Her kan man drive med yoga, dra på konsert, eller drikke kaffe med gode venner.

Vi er glade for å ha Ida med på Mepex-laget!

I følge Minderoo Foundation har produksjonen av plast brukt i engangsplastprodukter globalt økt med 6 millioner tonn fra 2019 til 2021. Det legges ned en formidabel innsats for å rydde opp, både av frivillige og profesjonelle, men vi klarer rett og slett ikke å ta unna for plastflommen. Noe må skje høyere opp i verdikjeden.

Gjennom Bølgen, Hold Norge Rent og Mepex sitt flerårige samarbeid med produsenter, har vi jobbet for å se hvordan produsenter kan redusere forsøpling fra egen virksomhet. I designfasen blir det som regel lagt vekt på hvordan man kan få folk til å kjøpe produktet. At det skal friste i hyllene, være enkelt å åpne. Bevisste produsenter jobber kanskje for å gjøre emballasjen enklere å resirkulere. Vi har erfart at det å identifisere hvilken forsøplingsrisiko et produkt har gjennom hele livsløpet har vært en aha-opplevelse for mange.

Det er behov for å sette denne kunnskapen inn i system. Derfor har vi sammen med Emballasjeforeningen og Grønt Punkt søkt om midler fra Handelens Miljøfond og fått støtte til prosjektet “Design mot forsøpling”.

Design mot forsøpling er:

• Å velge emballasjekonsept og type materiale ut fra hvilken situasjon produktet brukes i.
• Å ta tydelige materialvalg som guider folk til riktig kasteadferd: At materialet ikke gir seg ut for å være noe annet enn det det er
• At produktemballasjen utformes på en slik måte at det ikke deler seg opp i små deler.

Målet med prosjektet er å øke kunnskap blant produsenter og framtidens emballasjeutviklere og gjøre det enkelt å ta de riktige grepene i designfasen.

«I en del tilfeller har emballasjedesignerne mulighet til å redusere sjansen for at emballasjen, eller deler av den, havner på avveie ved å gjøre små justeringer på emballasjedesignet eller det som kommuniseres til sluttbruker. Dette temaet har frem til nå fått for lite oppmerksomhet og vi er glade for å kunne bidra til å spre denne kunnskapen til bransjen.» Johannes Daae, utviklingssjef Grønt Punkt Norge

Å designe mot forsøpling er like viktig som å designe for gjenvinning. Vi oppnår ikke en sirkulær økonomi hvis den lekker, og produkter og emballasje ender opp i naturen og havet.

Til rett bruk er plast et fantastisk materiale. Men når det havner i naturen kan konsekvensene være fatale. Nytteverdi på kort sikt må vektes mot konsekvenser for helse og miljø på kort og lengre sikt. Plast må brukes med varsomhet og kritisk blikk.