Tidligere denne måneden deltok seniorrådgiver Elise Narum Amland i en paneldebatt om smittevern og bærekraft på Smittevernforums årskonferanse. Amland understreket smittevernsfagets nøkkelrolle i å identifisere trygge plastsmarte tiltak og for å trygge de ansatte som skal gjennomføre tiltakene.

Jørn-Åge Longva, leder for Norsk forum for smittevern i helsetjenesten, forteller at oppmerksomheten rundt bærekraft øker, også i smittevernfaget:

«Det viktigste under konferansen var først og fremst å sette bærekraft på agendaen slik at både helsepersonell og industri øker sin bevissthet og kunnskap rundt dette. Uten tvil er helsevesenet en av de største bidragsyterne til plastforbruk og CO2-utslipp. Vi fikk under konferansen høre mer om muligheter for reduksjon av hanskebruk, diskusjoner rundt gjenbruk av engangsutstyr og en mer overordnet debatt om hvordan helsevesen, industri og ledere sammen må jobbe for økt bærekraft.»

Paneldebatt: Anne Hafstad (ansvarlig redaktør i Sykepleien), Elise Narum Amland (seniorrådgiver i Mepex), Egil Lingaas (smittevernoverlege, Regionalt kompetansesenter i smittevern Helse Sør-Øst), Atle Hunstad (Adm. dir i Melanor), Maria Gaden (Leder, Center for Bæredygtige Hospitaler, Danmark) og Øyvind Bakke (Adm. dir i C-Medical Group, tidligere Adm.dir. Helse Møre og Romsdal).

I prosjektet Plastsmart sykehus har vi foreslått en rekke tiltak for å kutte ut, bytte ut, eller sortere ut mer av sykehusplasten som i dag brennes. Denne høsten skal Mepex besøke flere sykehus og delta på ulike arrangementer for å spre kunnskapen fra prosjektet.

Les rapporten her

Handelens Miljøfond og Mepex har gått sammen om to frokostseminarer om plast denne høsten. Her skal vi utforske system change senarioet fra Achieving Circularity-rapporten og hva som skal til for å oppnå en sirkulær plastøkonomi innen 2040.

Begge seminarene er fysisk på Kulturhuset, men vil tas opp og være tilgjengelig i etterkant. 

Fredag 3. november: Kjemisk gjenvinning – veien til netto null

Skal vi lykkes med å skape en sirkulær plastøkonomi anslås det at 25 % av plasten må gjenvinnes kjemisk. Mange initiativer er i gang, men hvor moden er de ulike teknologiene? Og hvordan kan mekanisk og kjemisk gjenvinning komplementere hverandre slik at vi sikrer en høyest mulig utnyttelsesgrad av plasten, med lavest mulig miljøpåvirkning?

For å hjelpe oss å svare på disse spørsmålene får vi besøk av blant annet Joe Papineschi fra Eunomia Research & Consulting, en av Europas fremste eksperter på kjemisk gjenvinning, Christian Lach og Thomas Tharaldsen fra Quantafuel, og Inari Seppä fra Eastman.

Quantafuel er et norsk selskap som bygger seg opp innen kjemisk gjenvinning, mens Eastman er et Amerikansk selskap som investerer 1 milliard dollar i et molekylært resirkuleringsanlegg for plast i Normandie i Frankrike.

Program og påmelding her

Torsdag 7. desember: Kan vi bygge Norge uten plast? Og burde vi?

Achieving Circularity-rapporten peker på syv bransjer som kan være med å gjøre den norske plastøkonomien sirkulær. Med et årlig forbruk på 170 000 tonn er byggebransjen en av dem.

I dag er det en svært liten andel av bygg-plasten som er egnet for gjenvinning. Hva slags plast er det snakk om? Hva gjør vi med den? Og hva skal til for å bruke mindre, ombruke og resirkulere mer av plasten?

På dette frokostseminaret vil vi vise fram utfordringer, mulige løsninger, og erfaringer fra ulike aktører i bransjen. Vi får høre fra Malene Eldegard Leirpol fra Vill Energi, Erlend Seilskjær fra FutureBuilt, Pål Francis Hansen fra Wingbeam, Kristine Kolshus fra Statsbygg og Trond Risberg fra Isola. Espen Mikkelborg fra Mepex leder møtet.

Program og påmelding her

Avfall Norge har lansert en samlet statistikkside om sirkulær økonomi. Det nye verktøyet gjør det enkelt å se hvordan Norge ligger an til å nå EU-målene.

I samarbeid med Mepex har Avfall Norge laget nettsiden «Veien til en sirkulær økonomi». Nettsidens formål er å gi god oversikt over kravene EU og norske miljømyndigheter stiller, og hvordan vi ligger an til å nå dem. Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå er positive til at statistikk om sirkulær økonomi presenteres samlet for å gjøre det lettere å navigere i et uoversiktlig landskap.

«Veien til en sirkulær økonomi» ble først presentert på Avfall Norges årskonferanse i september, og ble tatt godt imot av presse og publikum.

– Vi ønsker at siden skal være den foretrukne kilden til informasjon om måloppnåelse og hva som kommer av nye krav. Det er også en svært nyttig søkefunksjon i tallfestede mål som gjør at en politiker på vei til dagsnytt 18 kan filtrere for akkurat de målene som er relevante for debatten – om det er alle mål for 2030 eller alle mål foreslått i ny emballasjeforordning, sier Carl Frederik Mørch-Kontny, seniorrådgiver i Mepex.

Nettsiden er delt i tre deler – oversikt over kilder til avfall i Norge, detaljer om politikkutviklingen for EUs syv prioriterte verdikjeder, og et figurbibliotek som viser hvordan Norge ligger an til å nå de aller fleste tallfestede mål fra EU og norske miljømyndigheter. Målgruppen er beslutningstakere og journalister, samt alle andre som vil danne seg et oversiktlig bilde av utviklingen.

– Nå setter vi i gang jobben med å fylle inn alle relevante, tallfestede mål i den delen av siden som viser status for måloppnåelse. Mye vil være på plass før året er omme, forteller Mørch-Kontny.

Besøk statistikksiden her

Mepex ble valgt som rådgiver da Bærum kommune utlyste konkurranse om faglig bistand til å utarbeide ny avfallsplan. Med nye krav og føringer fra EU, er det satt strenge krav til måloppnåelse for kommunen. Det må et taktskifte til for å nå EU-kravet om 65 % materialgjenvinning av husholdningsavfallet innen 2035.

For å få innspill til planarbeidet fra ulike sektorer i Bærum kommune, ledet Mepex to workshops før sommerferien. Engasjementet og innsikten fra medarbeiderne resulterte i klare mål og måleindikatorer, og ga inspirasjon og retning for det videre arbeidet.

Med rammer og føringer for det videre arbeidet på plass, skal Mepex gjennomføre en analyse av foreslått mål, tiltak og strategier for avfallsplanen.

Lars Frøybu, leder for renovasjon i Bærum kommune, er ny på fagområdet. Han synes prosessen har vært spennende, og er svært fornøyd med deltakelsen og innsatsen medarbeiderne la ned i de to workshopene.

– Det å jobbe tverrfaglig med avfallsplanen, gjør at vi får en mer helhetlig plan og en plan som bidrar til sirkulærøkonomi i praksis, sier Frøybu. Han ser frem til det videre samarbeidet med Mepex for å få avfallsplanen ferdigstilt.

Mepex er på årskonferansen med stand og inviterer til korte foredrag på eget møterom. Kom innom for å slå av en prat med oss!

Finn oss på stand nummer 12.13 og 12.14, og i møterom B2 i 2. etasje. Meld deg på ett av våre spennende faginnlegg for å sikre deg plass.

Faglig program onsdag 6. september

Kl 10:00 og kl 14:00

Hvordan bør tekstiler samles inn?

Nysgjerrig på hvordan fremtidens innsamlingsløsninger for tekstiler ser ut? I et halvt år har flere kommuner og interkommunale selskaper testet ut ulike måter å samle inn brukbare og ødelagte tekstiler.
Kristiane Rabben, seniorrådgiver i Mepex forteller om erfaringene så langt i prosjektet og diskuterer veien videre.

Meld deg på kl 10.00

Meld deg på kl 14.00

Kl 11.00 og 15.00

Få stålkontroll på avfallet

Vi utvikler flere digitale løsninger som gir deg oversikten du trenger. Våre seniorrådgivere Simen Randby og Espen Mikkelborg gir deg en sniktitt på vårt nyeste verktøy som effektivt visualiserer resultater fra plukkanalyser i et interaktivt dashbord.

Verktøyet er en utvidelse av digitalt klimaregnskap som ble lansert på fjorårets konferanse. 

Meld deg på kl 11.00

Meld deg på kl 15.00

Kl 13.00

Sorteringsanlegg – en nøkkel til å nå materialgjenvinningsmålene

Flere sorteringsanlegg er under bygging i Norge, og mange er under planlegging. Hva vil dette bety for materialgjenvinningsgraden? Få med deg dette spennende foredraget og bli oppdatert av Nordens fremste ekspertmiljø på sorteringsteknologi.
Petter Thorbeck og Ida Sole Semb, seniorrådgivere anlegg presenterer.

Meld deg på her

Stort potensiale for å redusere plast fra norske sykehus viser ny rapport fra Mepex.

Omlag 20 000 tonn plast fra norske sykehus går til forbrenning hvert år. I prosjektet Plastsmart sykehus har Mepex fått komme på innsiden av Oslo universitetssykehus (OUS) for å se hva slags plast sykehuset bruker og kaster. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Oslo universitetssykehus og finansiert av Handelens Miljøfond. 

​Sammen med helsepersonell ved OUS har prosjektet identifisert en rekke tiltak som vil redusere plastbruken og bidra til en mer sirkulær bruk av plast. Tiltakene er samlet i en tiltakspakke som er åpent tilgjengelig: 

Les hele rapporten her

I en pressemelding sier Bjørn Atle Lein Bjørnbeth, administrerende direktør ved OUS:

«Som landets største sykehus er vi stolte over å bidra til å få fram kunnskap om plastbruken ved sykehusene. Vi håper dette kan løfte diskusjonen om den økende plastbruken i helsesektoren og gjøre det enklere å iverksette tiltak. Vi jobber aktivt med å redusere fotavtrykket vårt, blant annet ved å redusere vår avhengighet av engangsplast, samtidig som vi opprettholder pasientsikkerheten og ivaretar et trygt arbeidsmiljø for våre ansatte.” 

Plastsmart sykehus i media

Pressemelding fra Helse Sør Øst RHF

Dagens Medisin – Sykehusene skal redusere plastbruken

Forskning.no – Plastsøpla fra norske sykehus kunne ha fylt 100 fotballbaner hvert år i følge rapport 

Sykepleien.no – Mer enn 20 000 tonn plast fra norske sykehus brennes årlig

Kretsløpet.no – Sykehusplast opp i røyk

Rapporten ble lansert på Arendalsuka onsdag 16.08, på et arrangement i regi av Handelens Miljøfond. Det ble også holdt innlegg av Grete Teigset Solli, avdelingsleder samfunnsansvar i Sykehusinnkjøp, Erlend Tuseth Aasheim, avdelingsdirektør for global helse og dokumentasjon i Helsedirektoratet, Thomas Mørch, Zirq Solutions, Lars-Martin Berglund, GRIN, og Waste to Value.

Se for deg 100 fotballbaner dekket av et 1 meter høyt lag med plast. Det er så mye engangsplast som brukes ved norske sykehus hvert år. Er all denne plasten virkelig nødvendig?

I samarbeid med OUS har Mepex gjennomført en omfattende kartlegging av plastbruken ved sykehuset. Resultatene fra dette prosjektet vil bli presentert under Arendalsuka den 16. august. 

Engangsplast sparer tid, forenkler smittevern og ivaretar krav om sterilitet. Men plast brukes i et slikt omfang at det påvirker helsa vår, naturen og klimaet negativt. Vårt forhold til plast og bruken av plast må revurderes, også innenfor helsesektoren. 

I prosjektet Plastsmart sykehus har Mepex fått komme på innsiden av Oslo Universitetssykehus for å se hva slags plast sykehuset bruker og kaster. Målet med prosjektet har vært å finne ut hvordan plastbruken ved sykehuset kan reduseres og hvordan mer av plasten kan gjenvinnes. Prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond.

Nasjonal tiltakspakke lanseres på Arendalsuka

Sammen med helsepersonell ved OUS har prosjektet identifisert en rekke tiltak som vil redusere plastbruken og bidra til en mer sirkulær bruk av plast.

– Ikke bare vil plastreduksjon bidra til å redusere klimautslipp, det kan også ha en økonomisk oppside for sykehusene. Erfaringer fra prosjekter ved europeiske sykehus viser at reduksjon av engangsplast også har ført til kostnadsbesparelser. Når prisen på forbrenning av fossilt restavfall i tillegg skal øke, vil gjenbruksløsninger og resirkulering bli viktigere enn noen gang, sier Hildegunn Bull Iversen, seniorrådgiver i Mepex og prosjektleder for Plastsmart sykehus. 

Hvorfor må vi gjøre noe med plasten? 

For å lykkes med overgangen til en sirkulær økonomi er plast et viktig, og prioritert område. Ikke bare er vi langt unna målsetningen om å gjenvinne 70 % av plasten vi bruker, men vi skal også redusere klimagassutslipp. Samtidig fortsetter global plastproduksjon og øke. Hvordan kan vi håndtere denne utfordingen? Nylig lanserte Handelens Miljøfond en rapport som viser hvordan vi skal oppnå et lavutslipps, sirkulært plastsystem i Norge. Der blir det tydelig at dette vil kreve omstilling innenfor mange ulike sektorer. 

EU ber tekstilbransjen forlenge levetiden på tekstiler og redusere mengden som produseres. Men hva tenker produsentene? Og hvor mye vet produsentene om hva som skjer med produktene deres etter at de er solgt?  

Som en del av prosjektet Wasted Textiles inviterte Mepex produsenter fra norsk tekstilnæring til en fagdag om tekstiler. Samlingen ble holdt i Dypdykket analyseverksted i Slemmestad, og en motivert gjeng var klare for nettverksbygging, ny innsikt og workshop.  

Ingun G. Klepp fra SIFO, Gisle Mardal fra NF&TA og Camilla Mjelde fra Trimco Group (avbildet) åpnet fagdagen og holdt innlegg om levetid, økodesign og merkeordninger.  

Kristiane Rabben fra Mepex stod deretter for en praktisk økt hvor deltakerne skulle sortere tekstiler levert inn som ødelagte tekstiler i Trondheim gjennom pilotprosjektet Separat innsamling av tekstiler 

Deltakerne sorterte tekstiler i ulike kategorier, og så på hvilke tekstiler som er egnet for automatisk sortering i et prosessanlegg og kan bli til nye tekstiler. Deltakerne vurderte også om tekstilene faktisk var ødelagte, eller om de kunne ha blitt levert til ombruk.  

– Det var en tankevekkende workshop. Vi gikk gjennom plagg og tekstiler som hadde blitt sortert som ødelagte tekstiler, men blant tekstilene var det mange fine plagg helt uten slitasje eller flekker. Til og med en helt ny kjole med merkelappen på. Det er rett og slett trist. Vi i bransjen har et stort ansvar med opplysning og holdningsendring. Klær har en stor verdi, men de blir til søppel når vi produserer alt for mye til en altfor lav pris sier Jorunn Heggdal, Design Director i Northern Playground.  

I workshopen skulle deltakerne komme med forslag til hvordan deres bedrift kan bidra til at hvert produkt som selges brukes lenger, og hvordan de kan redusere antall tekstiler produsert.  

– Å forstå hvilke konsekvenser design og innkjøpsprosesser har for produktets levetid er avgjørende. Vi ser at det er en stor utfordring som bedriftene står ovenfor. De trenger innsikt og kompetanse til å gjøre nødvendige endringer i organisasjonene for å imøtekomme krav til omstillingen de må igjennom sier Gisle Mardal, NF&TA.  

– Det å med egne øyne se hvor mange tekstiler som leveres inn som ødelagte tekstiler, men som fortsatt er fullt brukbare, gir nye perspektiver og kanskje også noen aha-opplevelser. Vi opplever at dette er noe produsentene setter stor pris på å få lov til å være med på, sier Kristiane Rabben, tekstilekspert i Mepex.  

Mari Smith var godt kjent med Mepex da hun tidligere i år fikk tilbud om stilling hos oss. Siden 2021 har hun vært innleid som analytiker til ulike plukkanalyser. Maris gode erfaring med avfallsanalyser, og kjennskap til Mepex, styrker oss på feltet datafangst og analyse.

Hvert år gjør Mepex en rekke plukkanalyser av avfallet i Norge. Mari en del av team datafangst og analyse, som gjennomfører disse plukkanalysene.

– Vi gjennomfører en rekke ulike analyser, og spesielt mange av husholdningsavfall som restavfall, matavfall, kildesortert plastemballasje og kildesortert papp og papir. Ofte utfører vi tilleggsanalyser for andre aktører under analysene. I restavfallet for eksempel, ser vi etter metallemballasje for NMG, glassemballasje for Sirkel og både norsk og svensk pant (Infinitum og Returpack), sier Mari.

Både samlet sett, og hver for seg, gir analysene viktig informasjon om avfallet i Norge. Data fra analysene gjør at vi kan lage gode anslag på hvordan avfallsstrømmene utvikler seg, se hvor gode innbyggerne er til å sortere, eller måle hvordan ulike virkemidler fungerer.

Og plukkanalyser har Mari god erfaring med. Før hun ble ansatt hos Mepex, jobbet hun som innleid analytiker til en rekke plukkanalyser. Den første jobben var en av bæreposeanalysene Mepex gjorde for Handelens Miljøfond.

– Møtet mitt med Mepex var egentlig ganske tilfeldig. Jeg skulle opprinnelig delta som observatør av noen møter og prosjekter. Så var det plutselig behov for personell under en bæreposeanalyse, og dermed var jeg inne, forteller hun om den første tiden.

– Oppstarten som ansatt har gått veldig greit. Det er selvfølgelig krevende å sette seg inn i systemer og rutiner i ny jobb. Men samtidig har jeg jo jobbet masse med teamet tidligere, så jeg var veldig heldig som kjente mange av kollegaene fra før, fortsetter Mari.

Mari er utdannet biolog og økolog fra UiB og NMBU med utdyping i rovdyrøkologi og dyreatferd. Hennes engasjement for natur og miljø er stort, og under studiene jobbet hun for Naturvernforbundet. Også på fritida liker hun seg best i naturen.

– Jeg liker å være ute og gå på tur. Helst går jeg på tur i fjellet, men jeg trives så lenge jeg kan være i naturen med bikkja, forteller Mari.

Vi i Mepex ønsker Mari varmt velkommen til flokken.

Sommeren er i anmarsj, og det er høytid for å klargjøre og sette båten på vannet. Båtforeningene spiller en viktig rolle for å forhindre forsøpling og forurensing av fjorden, men det kan være utfordrende å håndtere avfall og kjemikalier i båthavnen. Se våre tips til å arbeide mot forsøpling i småbåthavnene.

Hold Norge Rent og Mepex har i samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd utarbeidet en veileder for redusert forsøpling og god avfallshåndtering i båthavner. Veilederen gir konkrete tiltak til hvordan småbåtforeningene kan håndtere arbeidet mot forsøpling i en båthavn. I tillegg til nyttige eksempler og tips, inneholder også veilederen informasjon om hvordan foreningene best kan kommunisere om forsøpling med båthavnens gjester, hvordan lykkes med kildesortering og hvordan vurdere hva som er en forsøplingsrisiko for båthavnen.

Vi oppfordrer alle båthavner til å bruke veilederen til årets båtsesong!

Her kan du laste ned veilederen:
Veileder for båthavner (.pdf)

Prosjektet er finansiert med støtte fra Oslo kommune.