Regelverket strammes inn for engangsemballasje. Aner vi begynnelsen på slutten for engangskoppen?

På oppdrag for Miljødirektoratet har vi kartlagt hvor mange engangskopper og annen engangsemballasje til takeaway som settes på markedet i Norge.

Mer enn…
 
314 millioner engangskopper
111 millioner plastlokk
38 millioner drikkebeger i plast
50 millioner matbeholdere i plast takeaway

Det er tatt utgangspunkt i 2022 som er referanseår for reduksjonsmålet.

 Volummessig tar dette stor plass, og avfallsdunker i det offentlige rom må tømmes ofte. Forsøpling er også et stort problem.

SUP-direktivet
Og det er forsøplingsproblemet som er bakgrunnen for gjennomføringen av SUP-direktivet, eller engangsplastdirektivet på norsk. Målet med direktivet er å redusere forsøpling, plastforbruk og engangskonsum, og stimulere til mer materialgjenvinning.

Gjennom SUP-direktivet har flere engangsprodukter allerede blitt forbudt, slik som ballongpinner, plastskjeer og sugerør i plast. I 2024 ble direktivet utvidet med blant annet krav om at korker og lokk skal være festet til drikkevareemballasjen. Dette har norske produsenter i stor grad har gjennomført.

Gjennom SUP-direktivet er det også satt et mål om å redusere engangsbeholdere for mat og drikke med 50 % innen 2026. Det er svært ambisiøst mål som bransjeforeningene og regjeringen har inngått en avtale om å samarbeide om å få til.

PPWR
Det som også kommer neste år, er utvidelser av produsentansvaret. Gjennom Emballasjeforordningen (PPWR) som helt nylig ble vedtatt i EU blir det blant annet forbud mot enkelte produkter, for eksempel porsjonsinnpakninger. Litt lenger fram i tid stilles det krav om at alle utsalgssteder ha minst 10 % ombruksemballasje fra 2030.

Produsentene blir også pålagt å betale kostnadene det offentlige har med å rydde opp og håndtere denne typen avfall i det offentlige rom.

Fra engangs til flergangs
Å bytte ut engangs med ombrukbare alternativer der det er mulig er et fornuftig grep for å redusere avfall til forbrenning. Folk klarer å endre vaner, selv om det kan være krevende. Det ser vi for eksempel for plastposer og ombruksnett. Det som avgjør om et ombrukssystem er et bedre klimavalg enn engangsemballasje, er hvor mange rotasjoner en emballasje har før den er utslitt og må kasseres.

Skal vi lykkes med omstillingen fra engangs til flergangsbruk må kundeopplevelsen være at det er enkelt og gjennomførbart. Mange av reguleringene som er på plass og som kommer nå drar i samme retning og vil føre til omstillinger. Det er spennende å se hvordan dette vil utvikle seg i tiden framover!