Områ setter ny standard for plastsortering i Norge
Etter nær tre tiår med eksport av kildesortert plast til utlandet åpner Plastretur og Tomra et høyteknologisk anlegg i Østfold som kan finsortere plast i ti ulike kvaliteter med kapasitet på 90 000 tonn per år. Fabrikken er et viktig steg mot å innfri Norges materialgjenvinningsmål, og Mepex har bidratt fra tidlig planlegging til ferdigstilling.
Avansert plastsortering i Norge
Plastretur ble etablert for snart 30 år siden, men kildesortert plastemballasje har frem til nå blitt sendt ut av landet for videre sortering – hovedsakelig til Tyskland.
Det er derfor historisk når Plastretur og Tomra i disse dager kjører i gang Områ – det nasjonale anlegget for finsortering av plast i Hobøl i Østfold. Anlegget på 13 000 m2 er fylt med avansert sensorteknologi som kan identifisere og sortere plast i ti ulike kvaliteter.
Stor kapasitet – for å dekke nasjonalt behov
Investeringen en viktig brikke for å oppfylle Norges forpliktelser om økt utsortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Anlegget er dimensjonert for å håndtere både kildesortert plastemballasje og plast fra sorteringsanlegg for restavfall, med en maksimal kapasitet på 90.000 tonn i året.
Mepex er stolt av å ha bidratt med ekspertise gjennom hele prosessen – fra tidlig planlegging og frem til oppstart av anlegget. Samarbeidet med byggherre og leverandører har vært tett for å løse alle utfordringer, ikke minst innen brannsikring.
- Vi har vært avhengige av dyktige fagkonsulenter fra Mepex gjennom alle faser av prosjektet, og vi hadde ikke greid å realisere Områ på tid, kost og funksjonalitet uten ekstern bistand, sier Karl Johan Ingvaldsen, daglig leder i Plastretur.
Behov for infrastruktur til restavfall
For å oppnå en mer sirkulær verdikjede for plast i Norge trengs det også ny infrastruktur som sorterer ut ressurser som i dag havner i restavfallet og forbrennes, både fra husholdninger og næringer. Det er behov for økt samarbeid mellom ulike aktører for å utvikle kostnadseffektive løsninger med stordriftsfordeler. Mange er i dag usikker på den økonomiske gevinsten ved å redusere fossilandelen av restavfall til forbrenning, og hvordan framtidige økonomiske incentiver fra produsentansvaret vil se ut. Samtidig er det behov for at myndighetene kan klargjøre konsekvensene dersom gjeldende forskriftskrav ikke overholdes. Med tydelige rammer kan vi få økt materialgjenvinning, lavere CO2-utslipp fra forbrenning og økt lokal verdiskaping.
