Under Sirk Norges årskonferanse presenterte Mepex, sammen med Norsk Gjenvinning Downstream, en løsning for utsortering av plast i restavfallet.
Mange kommuner og IKS får utfordringer med å oppnå framtidige myndighetskrav om utsortering av plast med kun kildesortering. Nå får de en ny mulighet, ved å invitere til anbudskonkurranse for restavfall med mulighet for utsortering av plast før forbrenning.
Løsningen ble presentert under Sirk Norges årskonferanse tidligere denne måneden.
– Det var stor interesse for denne muligheten, spesielt for de som ikke planlegger å bygge egne sorteringsanlegg, forteller daglig leder i Mepex, Frode Syversen.
NG Downstream kan tilby en tjeneste med utsortering av plast som ligger igjen i restavfallet, som et supplement til kildesortering. Kommunene kan spesifisere dette som en løsning i sitt anbud, men samtidig åpne opp for vanlig anbud med kun forbrenning av restavfallet. Da kan man både sikre konkurranse og åpne for nye løsninger som bare noen kan levere.
Tekniska Verken i Linköping står klar til å motta restavfall fra NG Downstream høsten 2025. I det nye sorteringsanlegget deres har de kapasitet til å ta imot 200 000 tonn restavfall i året. Utsortert blandet plast vil leveres til finsortering til produsentansvarsselskap i Norge, i første omgang Plastretur.
Mepex bistår med å utforme en veileder for hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Hvordan miljø skal vektes i forhold til pris vil være sentralt for å skape en rettferdig og forutsigbar konkurranse når to så forskjellige løsninger skal vurderes opp mot hverandre. Det kan for eksempel gjøres ved hjelp av en klimakalkulator.
– Vi trenger flere initiativ som kan redusere fossilandelen til forbrenning og øke andelen materialgjenvinning. Vi ønsker å bidra til at dette kan realiseres på en god måte, forteller Syversen.
Ønsker du å vite mer om prosjektet?
Ta kontakt med daglig leder Frode Syversen.
Et år etter lanseringen av det digitale styringsverktøyet Sikt, opplever vi en stadig økende interesse fra selskaper i avfallsbransjen. Blant de nye kundene er ØAS og Reno-Vest, som begge har valgt å implementere Sikt for å optimalisere sin avfallshåndtering.
Marie Drange, leder for digitale løsninger i Mepex, er godt fornøyd med responsen.
– Vi har truffet et viktig behov i markedet, sier Marie. – Sikt gir kundene innsikt i hvor potensialet for utslippskutt og bedre utsortering ligger, samtidig som det engasjerer ulike deler av organisasjonen i prosessen. Mange får en «aha-opplevelse» underveis, da datainnsamlingen og kartleggingen av verdikjeden gir ny forståelse og innsikt. Vi synes det er utrolig stas at kundene ser det strategiske potensialet verktøyet gir, at man kan teste ut ulike tiltak og hvilken klimagevinst det vil gi.
Sikt hjelper deg å forstå virksomheten din bedre og synliggjøre hvor potensialet for utslippskutt og bedre utsortering ligger. Mer enn et rapporteringsverktøy
– Vi ser en økende interesse for et mer presist klimaregnskap, sier Marie. – Vårt klimaregnskap bygger på mer enn 10 års erfaring og baseres på konsekvensorientert LCA-metodikk. I motsetning til andre verktøy i markedet bruker vi ikke sjablongverdier, men presise data som gir mer nøyaktige resultater for hver enkelt aktør, forteller Marie. –En viktig del av forarbeidet handler om å kartlegge verdikjeden. Da kan man etter hvert bruke Sikt til å få en helhetlig oversikt og få et klarere bilde av hvordan man kan optimalisere avfallsbehandlingen nedstrøms. Sikt gjør det lett å formidle dette videre internt, eller til andre beslutningstakere.
Viktigheten av tidlig planlegging
Marie oppfordrer virksomheter til å starte planleggingen for årsrapporteringen i god tid, spesielt for de som ønsker et ferdig klimaregnskap klart til første kvartal.
– Hvis du vil sikre at Mepex har kapasitet til å hjelpe med årsrapporteringen, er det lurt å ta kontakt tidlig, sier Marie. – Vi tilbyr også demoer og presentasjoner for de som vil lære mer om hva Sikt kan gjøre for deres virksomhet.
Erfaringer fra markedet
Reno-Vest gjennomfører i år sitt klimaregnskap for 2023 i samarbeid med Mepex. Prosessen har gitt nyttige erfaringer som vil bidra til videre forbedringer for 2024-rapporteringen. ØAS har også valgt Sikt for å samle inn data fra plukkanalyser gjennom høsten på flere anlegg. Det gir verdifull innsikt i avfallsmengder og -sammensetning.
Nysgjerrig på hvordan Sikt kan hjelpe deg?
Ta kontakt for å få en demo, og få mer informasjon om Sikt.
Bunnstoff inneholder en rekke stoffer som kan påvirke miljøet i sjøen negativt. Det er derfor ønskelig å redusere utslippene fra bunnstoff i størst mulig grad. På oppdrag fra Miljødirektoratet skal Mepex kartlegge bruken av ulike løsninger som finnes for oppsamling av bunnstoff.
Per i dag finnes det ikke noe regelverk som regulerer utslipp av bunnstoff fra norske småbåthavner. Rester av bunnstoff vil oppstå både ved høytrykksspyling og pussing av skroget. Noen småbåthavner har etablert utstyr for å samle opp bunnstoffet fra spylevannet og rense dette før utslipp. Men i de fleste havner går utslippet urenset til sjø.
Foto: Mepex
Prosjektet skal kartlegge havner med utslipp til Oslofjorden, og se på hvilke rutiner og løsninger som finnes for oppsamling og rensning av bunnstoffrester. Prosjektet vil resultere i et kunnskapsgrunnlag som Miljødirektoratet vil legge til grunn når de skal vurdere mulige tiltak mot utslipp av bunnstoff.
Det er ønskelig å få med flere representanter fra småbåthavnene på et digitalt møte i løpet av høsten 2024, hvor vi håper å få mer utdypende svar og informasjon.
Ønsker du å vite mer om prosjektet?
Ved innspill eller spørsmål om prosjektet, ta kontakt med prosjektleder Jarle Marthinsen.
En ny rapport fra Oslofjordens Friluftsråd og Mepex avdekker omfattende forsøpling av ekspandert plast i Indre Oslofjord.
270 kilometer strandlinje er kartlagt og det er avdekket 73 områder med store konsentrasjoner av ulike typer ekspandert plast. EPS, eller isopor, utgjør 86 prosent av funnene. Det er estimert at det er om lag to millioner liter EPS i området. Rapporten inkluderer detaljert bildemateriale som dokumenterer det alvorlige omfanget av problemet.
42 milliarder plastkuler kan lekke ut
En firkant på 10 cm3, eller 1 liter EPS, inneholder ca. 22 000 små kuler. Når EPS utsettes for sollys, vær og vind, brytes den ned i mindre biter som til slutt blir til bittesmå plastkuler. Disse kulene blander seg med jordsmonnet og er nesten umulige å rydde opp. Kulene utgjør en stor trussel mot dyrelivet, og fisk, dyr og fugler kan lett forveksle kulene med mat.
Hva er ekspandert plast?
Ekspandert plast er fremstilt ved esing som danner luftrom i plastmassen. Både ekspandert og ekstrudert plast inneholder 98 prosent luft, men cellestrukturen i ekstrudert plast gjør at den har en høyere bæreevne. I rapporten brukes betegnelsen ekspandert plast om begge typene.
EPS dominerer plastforsøplingen
Analyser av innsamlet ekspandert plast viser at EPS utgjør over 86 prosent av den ekspanderte plasten i fjorden. EPS brukes i stor grad til isolering i bygg, båtopplag, og som flyteelementer i brygger. Andre typer ekspandert plast, som XPS, XPE og EPE, bidrar også, men i mindre grad.
Hvor kommer plasten fra?
Bygg- og anleggsbransjen og båtopplag og brygger er de største kildene til plastforurensningen. Store EPS-blokker som brukes til isolering og båtopplag fragmenteres over tid og spres i naturen. Fiskeri og akvakultur bidrar også med fiskekasser og flyteelementer.
En nesten umulig opprydningsjobb
De små EPS-kulene er ekstremt vanskelige å rydde opp. Kulene sprer seg lett over store områder, spesielt i kystnære og marine miljøer.
Forebygging er nøkkelen
Våre anbefalinger for å forhindre forsøpling av EPS:
- Fase ut eldre flyteelementer uten plastbeskyttelse og erstatte dem med innkapslede pongtonger.
- Gjennomføre jevnlig kontroll av pongtonger og bøyer for å avdekke skader, og utføre nødvendige reparasjoner raskt.
- Unngå bruk av EPS-blokker som underlag eller støtte for båter i opplag.
- Sørge for korrekt og rask avhending av blokker og utrangerte brygger av EPS, og unngå utendørs mellomlagring.
- Sikre EPS-materialer under arbeid, spesielt ved bruk av varmekniv for å minimere avfall som kan spre seg med vinden.
Forebygging er det mest kostnadseffektive tiltaket mot marin forsøpling. Ved å analysere avfallet og identifisere kildene, kan man sette inn effektive forebyggende tiltak og redusere plastforurensningen i Oslofjorden betydelig.
Med begeistring, pågangsmot og solid erfaring, sist fra å ha etablert og skalert et brennende hett sirkulært selskap, er Janne Blaasvær på plass i Mepex som leder for innovasjon og forretningsutvikling. Janne kommer fra rollen som markedssjef Miljø Norge, hvor hun var med og etablerte en sirkulær verdikjede for gjenbruk av brannslukkingsapparater, og sikret avtaler med en flere store aktører både opp og nedstrøms.
Frode Syversen, daglig leder i Mepex, er svært fornøyd med å ha kapret Janne Blaasvær som leder for innovasjon og forretningsutvikling.
–Dette er en helt ny type rolle i Mepex, og med Janne på laget skal vi utvikle vår posisjon som en ledende miljørådgiver innen sirkulær økonomi i flere markeder. Janne har en god miks av kommersiell teft, nettverk og driv og vil gi oss et ekstra gir for å skalere vår virksomhet, sier Syversen.
Janne er tydelig på at dette er en match made in heaven:
– Jeg gleder meg enormt til å fortsette å gjøre avfall om til verdifulle ressurser, utfordre lineære prosesser og maksimere potensialet i sirkulære forretningsmodeller.
Velkommen til oss, Janne!
Sommeren er i anmarsj, og det er høytid for å klargjøre og sette båten på vannet. Båtforeningene spiller en viktig rolle for å forhindre forsøpling og forurensing av fjorden, men det kan være utfordrende å håndtere avfall og kjemikalier i båthavnen. Se våre tips til å arbeide mot forsøpling i småbåthavnene.
Hold Norge Rent og Mepex har i samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd utarbeidet en veileder for redusert forsøpling og god avfallshåndtering i båthavner. Veilederen gir konkrete tiltak til hvordan småbåtforeningene kan håndtere arbeidet mot forsøpling i en båthavn. I tillegg til nyttige eksempler og tips, inneholder også veilederen informasjon om hvordan foreningene best kan kommunisere om forsøpling med båthavnens gjester, hvordan lykkes med kildesortering og hvordan vurdere hva som er en forsøplingsrisiko for båthavnen.
Vi oppfordrer alle båthavner til å bruke veilederen til årets båtsesong!
Her kan du laste ned veilederen:
Veileder for båthavner (.pdf)
Prosjektet er finansiert med støtte fra Oslo kommune.
