14. mai kunne Mepex juble over å ha mottatt Asker kommunes bærekraftspris under den store sirkulærkonferansen. Prisen deles ut til en Asker-basert bedrift hvert år som en anerkjennelse for viktig arbeid innen bærekraft og sirkulærøkonomi.
Det var en stolt gjeng fra Mepex som mottok prisen og en sjekk på 25.000 kroner som ble overrakt av ordfører i Asker, Lene Conradi.
I juryens begrunnelse står det blant annet at “prisvinneren har i over 30 år vært en katalysator for endring mot en mer bærekraftig bruk av ressursene i samfunnet. De har vært pådrivere og pionerer for å få til konkrete endringer som tar bedre vare på jordas miljø og naturressurser”
– Det betyr mye å få anerkjennelse for jobben vi gjør. Det gir motivasjon og næring for videre arbeid, sa Frode Syversen, daglig leder i Mepex.
På konferansen var også Bård Tufte Johansen, kjent komiker og samfunnsdebattant, som deltok i generasjonssamtalen sammen med Jørgen Randers og Penelope Lea. Johansen tok seg tid til å gratulere Mepex og delte samtidig noen råd:
– Unngå å bruke ord det har gått inflasjon i, som grønn omstilling og bærekraft. Jeg tror de har mistet sin kraft og ikke lenger engasjerer, sa Johansen i sin tale.
Til det får vi vel bare si at vi skal gjøre det vi kan og bidra til å fortelle gode historier om sirkulærøkonomi i praksis!
Plastrørprodusentene i Norge (NPG Norge) skal med en betydelig egeninnsats og støtte fra Handelens Miljøfond, etablere en sirkulær verdikjede for plastrør. Prosjektet skal pilotere oppsamling, sortering og gjenvinning av plastrøravfall fra bygg- og anleggsprosjekter. Erfaringene vil brukes for å utrede hvordan en nasjonal løsning kan implementeres. Mepex er prosjektleder.
Prosjektet har et potensial for å samle inn og gjenvinne opp mot 8.000 tonn høykvalitetsplast per år, fra de 80.000 tonn plastrørene som selges til det norske infrastrukturmarkedet årlig.
Fem pilotprosjekter tester ut sortering av plastrør
For å teste ut utsortering av plastrør på bygg- og anleggsplasser, har prosjektet inngått samarbeid med fem pilotprosjekter: AF Gruppens Husebyprosjekt (Nytt Vannbehandlingsanlegg), to Skanska-prosjekter knyttet til E18 Vestkorridoren; E102 Fornebukrysset og E103 Strand – Ramstadsletta og to byggeprosjekter i NCC og Betonmast.
Huseby-prosjektet i gang med utsorteringen av plastrør
AF Gruppens nye vannbehandlingsanlegg på Huseby er ett av de fem pilotprosjektene som skal sortere ut plastrør. De ansatte på anlegget startet utsorteringen i uke 15 etter at container med klistremerker og skilting var på plass.
Helena Myhre, leder ytre miljø i AF Anlegg, sier responsen har vært positiv, men at det fortsatt er behov for å øke forståelsen for prosjektet. – Vi startet med å informere og skilte på norsk og engelsk. Vi vurderer i tillegg å inkludere polsk, sier Myhre.
Huseby-prosjektet ønsket i utgangspunktet en container på 10 m3, av hensyn til plassen den opptar. Men rørene er lange, og prosjektet vurderer å bytte til større container for de resterende tømmingene. I oppstarten har det vært mest avkapp og midlertidige plastrør som er lagt i containeren. 
Behov for bedre skilting for å unngå feilsortering
De to pilotprosjektene til Skanska (E18 Vestkorridoren) er også godt i gang med utsorteringen av plastrør. Både E 102 Fornebukrysset – Strand og E103 Strand –Ramstadsletta har fått containere og skilting på plass, og funnet effektive løsninger for både organisering og kommunikasjon i prosjektene. Ane Lillebuen Berge, rådgiver bærekraft anlegg hos Skanska, har hatt ansvar for oppstarten ved E102 Fornebukrysset – Strand. Hun har sammen med riggforman Lise Lotte Haug Halvorsen sørget for å tilgjengeliggjøre informasjon i brakkene og på infoskjermer, og satt opp skilt ved containeren. Prosjektet har også delt viktig informasjon på HMS-møter og gjennom prosjektappen Ditio.
– Vi har involvert anleggsledere og opplevd få utfordringer med informasjonsspredning, sier Berge.
E102 prosjektet har fått en container på 20 m3. De skal legge mye PE-rør. 
Bård Anders Hansen, produksjonsleder, og Elise Roalkvam, ytre miljøleder i Skanska, jobber begge på E103 Strand-Ramstadsletta. De har laget egne treskilt for bedre skilting ved containeren for plastrør. Det gjør vi for å unngå feilsortering. I tillegg ser vi potensialet i økt opplæring for å bedre sorteringen, sier Bård Anders. De har også informert på det kvartalsvise miljømøtet og gjennom prosjektappen Ditio. Deres fokus har vært på optimalisering av containervalg og korrekt sortering av plastrørene. 
Til tross for noen utfordringer, er både Ane, Elise og Bård Anders positive og engasjerte i prosjektet, og ser frem til å bidra til økt sortering og gjenvinning av plastrørene.
Hun kan synge kulokk og har sett hver krik og krok av Norge.
Møt Marie Drange, vår nye kollega!
Denne sangglade damen er svensk, men Marie har bodd i Norge i over 20 år. Sannsynligvis har hun sett mer av landet enn de fleste nordmenn; med unntak av Svalbard har hun vært i alle landets fylker!
Marie kommer fra rollen som daglig leder i Madaster, hvor hun jobbet for å etablere en digital materialbank for byggebransjen. Vi ble først kjent med henne på jakt etter ombruksdata for Miljødirektoratet. Det viste seg å bli full klaff!
Marie er utdannet sivilingeniør ved Lunds Tekniska Högskola. Senere har hun tatt videreutdanning i bærekraft og sirkulær økonomi fra Handelshøyskolen BI og Linköpings Universitet. Hun har også bred kommersiell erfaring fra ulike Orkla-selskaper, sist som salgsdirektør i Orkla Health.
Allsidighet gir bredde og mye verdifull kompetanse i bagasjen. Som senior rådgiver kommer det godt med når hun skal hjelpe kundene våre med sirkulær omstilling. Marie beskriver skiftet fra salg til sirkulærøkonomi som et verdivalg. Samtidig er den kommersielle teften hennes viktig for å skape bærekraftige løsninger som også gir lønnsomhet. Hun er engasjert og flink til å identifisere nye muligheter. Hun er også uredd, og kan skilte med å ha syklet en rute i Andesfjellene i Bolivia som kalles «the world’s most dangerous road»!
Vi er utrolig glade for å ha henne ombord i Mepex!
Designere og innkjøpere i norske tekstilbedrifter har begrenset påvirkningskraft på produksjonsvolum og valg av fiber, viser en rapport Mepex har utarbeidet i prosjektet Wasted Textiles.
For å forstå innkjøper- og designerrollens mulighet til å påvirke produksjonsvolum og valg av fiber som brukes i de nye tekstilproduktene, intervjuet Mepex designere og innkjøpere fra seks norske tekstilbedrifter.
Tre ulike praksiser
To av bedriftene utvikler og produserer tekstiler i tråd med kontrakter inngått etter tilbuds- og anbudsprosesser. I disse bedriftene har verken innkjøper eller designer mulighet til å påvirke valg av fiber og produksjonsvolum i noen særlig grad.
– Det er i stor grad kundene, gjennom krav satt i tilbuds- og anbudsdokumenter, som definerer både volum og fiber, sier Kristiane Rabben, seniorrådgiver i Mepex.
I de to bedriftene som solgte mote- og interiørtekstiler var det fiber-strategier og tidligere salgstall som indikerte hvilke fibre som skulle prioriteres og mengder tekstiler som skulle produseres.
– I tråd med disse retningslinjene, jobbet designer og innkjøper tett sammen; designer hadde ansvaret for utforming av produktene og innkjøper var ansvarlig for hvor mange artikler som skulle produseres av hvert enkelt produkt, forteller Rabben.
Designerne og innkjøperne i de to bedriftene som produserer profil- og fritidsklær, er de som har størst påvirkningskraft på volum og valg av fiber.
– Med deres strategi utvikler designerne produktet først, mens prisen for produktet blir forhandlet etterpå. Bedriftene tar så imot bestillinger fra kundene, omtrent 2/3 av ordren, før produksjonen settes i gang, sier Rabben.
Minimumskrav kan være en årsak til overproduksjon
De seks bedriftene som ble intervjuet fortalte at mange av fabrikkene de ønsker å bruke for å produsere sine tekstiler, setter minimumskrav til antall løpemeter eller produkter for å godkjenne en ordre. Dette kan bidra til at bedriftene legger inn en større ordre enn planlagt.
– Slike minimumskrav kan være én årsak til at bedriftene produserer flere produkter enn de klarer å selge til full pris, poengterer Rabben.
Du kan lese mer om hva bedriftene svarte i rapporten:
Ønsker du å vite mer om dette prosjektet?
Ta kontakt med vår rådgiver Kristiane Rabben
Fra januar 2025 får norske kommuner ansvaret for å samle inn brukte tekstiler. Med støtte fra Handelens Miljøfond har NF&TA – klyngen for tekstilnæringen i Norge – gjennomført et prøveprosjekt for å finne de beste måtene å samle inn brukte tekstiler fra husholdningene på. Dette prosjektet har Mepex vært prosjektleder for.
For å kunne si noe om hvilke løsninger som gir de beste resultatene, har seks ulike områder i Norge testet ut ulike måter å samle inn tekstiler på. Det er registrert mengder og gjennomført analyser av kvaliteten på de innsamlede tekstilene i hvert område, og prosjektet har kartlagt hva innbyggerne synes om prøveprosjektet.
Prøveprosjektet har vært et unikt samarbeidsprosjekt. Her har kommuner og interkommunale renovasjonsselskap og samtlige av dagens innsamlere av tekstiler bidratt. Dette samarbeidet har vært avgjørende for gjennomføringen av prosjektet.
Det har vært en klar intensjon om å bygge videre på den infrastrukturen og kompetansen som allerede finnes hos dagens innsamlere. Samtidig må løsningen tilpasses det kommunale ansvaret som iverksettes i 2025 og de mulighetene det gir.
– Vi håper resultatene fra prøveprosjektet kan bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget for å utvikle gode løsninger for både innsamling, sortering og materialgjenvinning av tekstiler. Formålet med prosjektet har vært å utrede gode innsamlingssystemer som fører til at minst mulig tekstiler havner i restavfallet. I tillegg må vi selvfølgelig produsere mindre- og kjøpe færre tekstiler, og vi må bruke hvert plagg lengre, sier Frode Syversen, daglig leder i Mepex.
Resultatene fra prosjektet kan du lese her:
Vi har oppsummert noen av funnene og erfaringene fra prosjektet i disse bildereportasjene:
Ønsker du å vite mer om dette prosjektet?
Ta kontakt med prosjektleder Frode Syversen
Vil du jobbe med å få til konkrete endringer for å ta bedre vare på jordas miljø og naturressurser? Vi i Mepex har et sterkt fagmiljø innen avfall og gjenvinning, og jobber stadig for å utvikle oss. Nå styrker vi laget og håper DU søker og blir en av våre nye kollegaer.
Rådgivere sorterings- og gjenvinningsanlegg
Vi søker rådgivere som primært skal jobbe med store prosjekter innen sortering og materialgjenvinning, samt energigjenvinning av avfall. Prosjektene omfatter hele spekteret av oppgaver fra mulighetsstudie til selve byggeprosessen og oppfølging i garantiperioden.
Du vil være i et tverrfaglig miljø og få muligheten til å påvirke og utvikle fremtidens kretsløpssamfunn. Du vil være med på å utvikle gode løsninger for bærekraftig og fremtidsrettet behandling og gjenvinning av avfall. Her vil du kunne utvikle din kompetanse gjennom å være med på og å lede nyskapende utviklingsprosjekter, og være en del av vårt dyktige fagmiljø.
Frist utløpt
Rådgivere sirkulærøkonomi
Vi søker flere rådgivere til våre team for sirkulære løsninger og datafangst- og analyse som arbeider tett sammen. Som rådgiver i Mepex vil du arbeide i prosjektteam og få ansvar for prosjekt- og prosessledelse. Vi har mange spennende prosjekter for ulike kunder, og jobber med alt fra utredninger, planer, strategier og konsekvensvurderinger, til analyse av verdikjeder, statistikk, prognoser, miljø- og klimaberegninger for offentlige virksomheter og det privat næringsliv. Nye sirkulære konsepter med vekt på avfallsreduksjon, ombruk og gjenvinning i næringslivet blir en stadig viktigere del av vårt arbeid. Vi jobber også med oppdrag for byggebransjen, en sektor vi skal satse mer på.
Frist utløpt
En ny analyse Mepex har gjennomført viser at vi kaster 49 000 tonn tekstiler i restavfallet. Av disse tekstilene er 65 prosent av så god kvalitet at de kunne vært brukt på nytt. Det vil si at vi nordmenn årlig kaster over 32 000 tonn med fullt brukbare tekstiler, klær, og sko rett i søpla.
– Basert på tilgjengelig avfallsstatistikk, tekstilavfallsanalyser gjennomført i prosjektet Wasted Textiles og tall fra Mepex´ avfallsdatabase, har vi beregnet at nordmenn kvitter seg med 79 000 tonn tekstiler hvert år. Av dette leveres 30 000 tonn til ideelle organisasjoner, men mesteparten går rett i søpla, forteller Kristiane Rabben, seniorrådgiver tekstiler i Mepex.
Hun viser til resultatene fra rapporten «Dypdykk i materialstrømmene for tekstiler fra husholdninger i Norge», gjennomført som en del av prosjektet Wasted Textiles.
Her har Mepex undersøkt mengden tekstiler, spesielt syntetiske, som kastes i Norge. Totalt er over 4 tonn med tekstiler analysert. Dette er tekstiler som folk enten har levert til innsamlingsbokser for tekstiler, kastet i restavfallsbeholderen hjemme eller på gjenvinningsstasjonen.
Prosjektet Wasted Textiles er ledet av Ingun Grimstad Klepp, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.
Når godt over halvparten av tekstilene folk kvitter seg med, havner i restavfallet, og vi vet at så mye som 65 % av disse tekstilene har ombrukskvalitet, har hver og en av oss en viktig oppgave. Vi må kjøpe færre tekstiler, behandle dem riktig og vi må bruke de lengre, sier Ingun Grimstad Klepp.
Ønsker du å vite mer om Wasted Textiles?
Ta kontakt med vår rådgiver Kristiane Rabben
Tidligere denne måneden deltok seniorrådgiver Elise Narum Amland i en paneldebatt om smittevern og bærekraft på Smittevernforums årskonferanse. Amland understreket smittevernsfagets nøkkelrolle i å identifisere trygge plastsmarte tiltak og for å trygge de ansatte som skal gjennomføre tiltakene.
Jørn-Åge Longva, leder for Norsk forum for smittevern i helsetjenesten, forteller at oppmerksomheten rundt bærekraft øker, også i smittevernfaget:
«Det viktigste under konferansen var først og fremst å sette bærekraft på agendaen slik at både helsepersonell og industri øker sin bevissthet og kunnskap rundt dette. Uten tvil er helsevesenet en av de største bidragsyterne til plastforbruk og CO2-utslipp. Vi fikk under konferansen høre mer om muligheter for reduksjon av hanskebruk, diskusjoner rundt gjenbruk av engangsutstyr og en mer overordnet debatt om hvordan helsevesen, industri og ledere sammen må jobbe for økt bærekraft.»
Paneldebatt: Anne Hafstad (ansvarlig redaktør i Sykepleien), Elise Narum Amland (seniorrådgiver i Mepex), Egil Lingaas (smittevernoverlege, Regionalt kompetansesenter i smittevern Helse Sør-Øst), Atle Hunstad (Adm. dir i Melanor), Maria Gaden (Leder, Center for Bæredygtige Hospitaler, Danmark) og Øyvind Bakke (Adm. dir i C-Medical Group, tidligere Adm.dir. Helse Møre og Romsdal).
I prosjektet Plastsmart sykehus har vi foreslått en rekke tiltak for å kutte ut, bytte ut, eller sortere ut mer av sykehusplasten som i dag brennes. Denne høsten skal Mepex besøke flere sykehus og delta på ulike arrangementer for å spre kunnskapen fra prosjektet.
Handelens Miljøfond og Mepex har gått sammen om to frokostseminarer om plast denne høsten. Her skal vi utforske system change senarioet fra Achieving Circularity-rapporten og hva som skal til for å oppnå en sirkulær plastøkonomi innen 2040.
Begge seminarene er fysisk på Kulturhuset, men vil tas opp og være tilgjengelig i etterkant.
Fredag 3. november: Kjemisk gjenvinning – veien til netto null
Skal vi lykkes med å skape en sirkulær plastøkonomi anslås det at 25 % av plasten må gjenvinnes kjemisk. Mange initiativer er i gang, men hvor moden er de ulike teknologiene? Og hvordan kan mekanisk og kjemisk gjenvinning komplementere hverandre slik at vi sikrer en høyest mulig utnyttelsesgrad av plasten, med lavest mulig miljøpåvirkning?
For å hjelpe oss å svare på disse spørsmålene får vi besøk av blant annet Joe Papineschi fra Eunomia Research & Consulting, en av Europas fremste eksperter på kjemisk gjenvinning, Christian Lach og Thomas Tharaldsen fra Quantafuel, og Inari Seppä fra Eastman.
Quantafuel er et norsk selskap som bygger seg opp innen kjemisk gjenvinning, mens Eastman er et Amerikansk selskap som investerer 1 milliard dollar i et molekylært resirkuleringsanlegg for plast i Normandie i Frankrike.
Torsdag 7. desember: Kan vi bygge Norge uten plast? Og burde vi?
Achieving Circularity-rapporten peker på syv bransjer som kan være med å gjøre den norske plastøkonomien sirkulær. Med et årlig forbruk på 170 000 tonn er byggebransjen en av dem.
I dag er det en svært liten andel av bygg-plasten som er egnet for gjenvinning. Hva slags plast er det snakk om? Hva gjør vi med den? Og hva skal til for å bruke mindre, ombruke og resirkulere mer av plasten?
På dette frokostseminaret vil vi vise fram utfordringer, mulige løsninger, og erfaringer fra ulike aktører i bransjen. Vi får høre fra Malene Eldegard Leirpol fra Vill Energi, Erlend Seilskjær fra FutureBuilt, Pål Francis Hansen fra Wingbeam, Kristine Kolshus fra Statsbygg og Trond Risberg fra Isola. Espen Mikkelborg fra Mepex leder møtet.
Avfall Norge har lansert en samlet statistikkside om sirkulær økonomi. Det nye verktøyet gjør det enkelt å se hvordan Norge ligger an til å nå EU-målene.
I samarbeid med Mepex har Avfall Norge laget nettsiden «Veien til en sirkulær økonomi». Nettsidens formål er å gi god oversikt over kravene EU og norske miljømyndigheter stiller, og hvordan vi ligger an til å nå dem. Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå er positive til at statistikk om sirkulær økonomi presenteres samlet for å gjøre det lettere å navigere i et uoversiktlig landskap.
«Veien til en sirkulær økonomi» ble først presentert på Avfall Norges årskonferanse i september, og ble tatt godt imot av presse og publikum.
– Vi ønsker at siden skal være den foretrukne kilden til informasjon om måloppnåelse og hva som kommer av nye krav. Det er også en svært nyttig søkefunksjon i tallfestede mål som gjør at en politiker på vei til dagsnytt 18 kan filtrere for akkurat de målene som er relevante for debatten – om det er alle mål for 2030 eller alle mål foreslått i ny emballasjeforordning, sier Carl Frederik Mørch-Kontny, seniorrådgiver i Mepex.
Nettsiden er delt i tre deler – oversikt over kilder til avfall i Norge, detaljer om politikkutviklingen for EUs syv prioriterte verdikjeder, og et figurbibliotek som viser hvordan Norge ligger an til å nå de aller fleste tallfestede mål fra EU og norske miljømyndigheter. Målgruppen er beslutningstakere og journalister, samt alle andre som vil danne seg et oversiktlig bilde av utviklingen.
– Nå setter vi i gang jobben med å fylle inn alle relevante, tallfestede mål i den delen av siden som viser status for måloppnåelse. Mye vil være på plass før året er omme, forteller Mørch-Kontny.
