Tilbake til Fagbibliotek
Prosjektopplysninger
Prosjekt:
Rapportdato:
Distribusjon: Lukket
Tittel: Plukkanalyse husholdningsavfall – 2016 – REN (REG)
Forfatter(e):
Antall sider: 67
Antall vedlegg:
Oppdragsgiver: Oslo kommune, Renovasjonsetaten (REG)
Kontaktperson: Maria Hedenstad Nergaard
Emner: Plukkanalyse, matavfall, plastemballasje, plast

Plukkanalyse husholdningsavfall – 2016 – REN (REG)

Denne rapporten beskriver og fremlegger resultater fra Renovasjonsetatens -REN (REG) avfallsanalyse av matavfall, plastemballasje og restavfall i avfallsbeholdere i 2016.

Last ned rapport (PDF)

Oslo kommune har et mål om 50 % materialgjenvinning av husholdningsavfallet innen 2018 og et mål om at alt farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om. Utrullingen av ”utvidet kildesortering i Oslo” (KiO) ble fullført sommeren 2012. KiO innebærer at abonnentene skal kildesortere plastemballasje og matavfall hjemme.

REN gjennomfører årlige avfallsanalyser av husholdningsavfallet fra avfallsbeholderne. Slike analyser er nødvendige for å vurdere både andel og kvalitet av generert avfall som kildesorteres. Analysene kan videre gi informasjon om endringer i genererte mengder av de ulike avfallstypene og total sammensetning av avfallet.

Analysen for 2016 skiller seg ut fra tidligere analyser ved at man i tillegg til de samme områdene man har analysert siden 2013, har valgt ut ytterligere 10 områder, slik at analysen omfatter 20 områder.

Metode

Avfallsanalysen 2016 bygger på de samme prinsippene som i tidligere analyser utført av REN. Den bygger videre på den metodikk og det prøveutvalg som ble definert i 2013 etter en evaluering av tidligere analysemetodikk. Utvalget av boligområdene hvor avfallet analyseres fra skal til sammen utgjøre et representativt gjennomsnitt for Oslo.

Det ble i planlegging av analysen i 2016 stilt spørsmål ved om de 10 områdene fremdeles er representative for hele Oslo. I de opprinnelige 10 områdene er det blant annet ikke gjennomført målrettede lokale tiltak for bedre sorteringsadferd. Det ble derfor foretatt en vurdering av alternative fremgangsmåter for analysen i 2016 slik at den kunne redusere usikkerheten i resultatene og avklare om de opprinnelige områdene fremdeles er representative for hele Oslo.

Det ble valgt å utvide analysen med 10 nye områder som i denne rapporten benevnes kontrollområder. Det betyr at analysen i 2016 omfatter 20 grunnkretser fra ulike deler av Oslo, hvorav 10 har inngått i analysen siden 2013, og 10 ble valgt ut i 2016 etter samme kriterier. Hovedresultatene i rapporten bygger kun på resultater fra de 10 opprinnelige områdene slik at man beholder en tidsserie. Dette ble valgt på bakgrunn av at det ble oppnådd meget godt sammenfall i resultater mellom de 10 opprinnelige områdene og resultater for alle 20 områder slått sammen. Resultater med kontrollområder presenteres og drøftes i kapittel 4. Det er også foretatt en vurdering av feilmarginer for resultatene. Metode er nærmere beskrevet i kapittel 2.

Total mengde avfall som har inngått i detaljert sorteringsanalyse fra 20 områder er om lag 8 000 kilo. I tillegg ble 5 757 kg sortert i en forenklet analyse kun for å kartlegge innhold av farlig avfall og EE- avfall. Nytt for analysen i 2016 er at alle blå og grønne poser ble sortert ut at av alt resterende innsamlet avfall fra prøveområdene, totalt ca. 39 tonn. Dette for å eliminere mulige feilkilder ved prøveuttak og redusere usikkerhet i resultatene. Sammendraget viser en oppsummering av
hovedfunnene i analysen.

Fordeling av restavfall, blå poser og grønne poser

Totalt var 25,6 % av avfallet i grønne og blå poser. Dette er noe høyere enn i 2015, da tallet var 23,6 %. Økningen skyldes en oppgang i vektandel grønne poser, fra 18,6 % til 21,5 %; vektandelen blå poser har hatt en nedgang fra 5,0 % til 4,0 %, men dette kan skyldes usikkerhet ved metodikk i 2015. Dette drøftes i kapittel 3.8.

Det er fremdeles stor variasjon mellom de utvalgte boligområdene, med eksempelvis min. 10,3 % og maks 32,7 % vektandel grønne poser. Dette indikerer at det er store forskjeller i oppslutningen om utvidet kildesortering.

Sammensetning av avfallet

Når det gjelder sammensetning av innholdet i de grønne og blå posene, viser undersøkelsen for 2016 følgende nøkkeltall:

–  Feilsortering i grønne poser på ca. 5,6 vektprosent (6,0 i 2015)
–  Feilsortering i blå poser på ca. 23,5 vektprosent (30,8 i 2015)

Det har ifølge analysen vært en forbedring av både sorteringen i blå poser og i grønne poser siden 2015.

Sammenligning med tidligere avfallsanalyser

Totalt sett angir statistisk analyse at man med 90 % sikkerhet kan hevde at det har vært en forbedret sorteringsadferd i perioden 2012-2016 for matavfall og fra 2014 til 2016 for plastemballasje.

Usikkerhet

Det understrekes at det er knyttet feilmarginer til alle resultater. Det er i kapittel 3.7 foretatt en beregning og drøfting av usikkerhet. Dette er avgjørende for å konkludere med hva som kan sies å være en sikker trend og hva som kan være tilfeldige variasjoner i generert mengde og representativitet i prøveuttak.

Privacy Preference Center