Strengere krav fra EU krever nye løsninger for slamhåndtering

Et nytt kunnskapsgrunnlag fra Mepex, utarbeidet for Miljødirektoratet, viser at Norge står foran store kapasitetsutfordringer når det gjelder behandling og disponering av avløpsslam. Med EUs reviderte avløpsdirektiv ventes mengden slam å øke med over 40 % de neste tiårene – tilsvarende rundt 75 000 tonn tørrstoff. Dette skjer samtidig som nytt gjødselregelverk strammer inn muligheten til å spre slam i jordbruket.

Strengere krav fra EU og økte mengder slam
I dag produseres det rundt 170 000 tonn slam årlig i Norge. Over 80 % av dette brukes på jordbruksarealer, grøntarealer eller i ulike jordprodukter, mens en liten del forbrennes eller deponeres. Når det nye avløpsdirektivet innføres, må flere byer og tettsteder bygge ut renseanlegg. Krav til både sekundær- og tertiærrensing vil bidra til at slamproduksjonen øker betydelig. En betydelig del av økningen vil komme på Vestlandet og i Nord-Norge der det i dag er svært begrenset med spredeareal for slam.
Norsk Vann har beregnet at økningen kan bli så høy som 40 %. Samtidig er dagens behandlingskapasitet allerede utnyttet, og det finnes ingen vesentlig ledig kapasitet ved norske behandlingsanlegg.

Slammet som ressurs – og utfordring

Slam benyttes i dag primært som jordforbedringsmiddel på karbonfattig jordbruksland. Slam er rikt på næringsstoffer som fosfor og nitrogen, men disse ressursene utnyttes bare delvis i dag.

Slammet inneholder også noen stoffer vi helst ikke vil ha i naturen, som tungmetaller, organiske miljøgifter og mikroplast. Konsentrasjonene er lave og Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) anser det som trygt å bruke slam i jordbruket i dag. Likevel vet vi for lite om langtidsvirkningene. Derfor gjør VKM nå en ny vurdering av risikoen ved å bruke slam. Den skal være ferdig innen utgangen av 2025.

Nye metoder må tas i bruk

Kunnskapsgrunnlaget gjennomgår og vurderer ulike behandlingsmetoder for slam. De metodene som er mest aktuelle er:

• Biogass (anaerob stabilisering) er den mest brukte løsningen i dag og scorer høyt på modenhet, ressursutnyttelse og klimaeffekt. Men metoden fjerner ikke organiske miljøgifter, og bruken av biorest er utfordrende i områder med lite spredeareal.
• Kompostering (aerob stabilisering) er utbredt og bryter ned enkelte miljøgifter, men energien i slammet går tapt.
• Forbrenning, enten i kommunale forbrenningsanlegg, sementovner eller som monoforbrenning med fosforgjenvinning, gir effektiv destruksjon av miljøgifter. Ulempene er høye kostnader og tap av næringsstoffer dersom fosfor ikke gjenvinnes.
• Pyrolyse trekkes frem som en interessant løsning med mulighet for produksjon av biokull, men teknologien er foreløpig lite utprøvd i Norge og vurderes som kostbar. Utviklingen innen pyrolyse går allikevel fort, og det er flere anlegg under etablering i Europa.
• Utvinning av fosfor fra aske blir stadig viktigere. Fosfor er en kritisk råvare i EU og flere land, som Tyskland, har allerede innført krav om gjenvinning av fosfor fra avløpsslam.

Behov for strategi og investeringer

Kunnskapsgrunnlaget konkluderer med at Norge må ta stilling til en helhetlig strategi for slamdisponering. Det vil ikke være mulig å fortsette med dagens høye andel bruk i jordbruket, og alternative løsninger må tas i bruk i større omfang. Nye metoder må utvikles og tas i bruk for å utnytte ressursene i slammet og ivareta helse og miljø.

Kunnskapsgrunnlaget viser også til at både transport, økonomi og lokalisering av nye anlegg vil være avgjørende faktorer for å lykkes. Med strengere krav fra EU og nasjonale myndigheter haster det å komme i gang med planleggingen.

Et vendepunkt for sirkulærøkonomien

Samtidig peker rapporten på at utfordringen også gir muligheter. Bedre utnyttelse av næringsstoffene i slam, kombinert med innovative behandlingsmetoder, kan bidra til å styrke sirkulærøkonomien i Norge.

Kunnskapsgrunnlaget understreker at vi nå har et handlingsrom for å utvikle løsninger som både er klimavennlige og økonomisk bærekraftige – og at dette kan gjøre slam til en verdifull ressurs også i fremtiden.