Ida Sole Semb ble ansatt i januar i år, og er det nyeste tilskuddet til Mepex. Med førstehånds erfaring med optisk sortering i Tomra Recycling, passer hun godt inn i team anlegg i Mepex.

Ida er 29 år og er utdannet maskiningeniør fra NTNU i Trondheim. Gjennom REdu-programmet har hun hatt sommerjobber i Avfall Norge og BIR Privat, før hun begynte som Product Manager hos Tomra Recycling i Tyskland i 2019.

– I Tomra jobbet jeg i hovedsak med produktutvikling av optiske sorteringsmaskiner for finsortering av plast, såkalte «flake sorters». Det bestod av en blanding av markeds- og kundeundersøkelser, utfordringer i ulike avfalls- og plastfraksjoner, spesifikasjon og oppfølging av maskinene, og koordinering av alt fra markedsføring til service. Det ga meg et bredt bilde innenfor markedsmekanismer og trender for avfall globalt og dyp teknisk innsikt i sorteringssensorikk. Der skjer det utrolig mye spennende, forteller Ida.

Mepex har et solid fagmiljø, og de ansatte har variert bakgrunn. Som nyansatt er det naturligvis mye å sette seg inn i av rutiner og systemer, men våre ansatte brenner for å dele kunnskap og skape et godt sosialt miljø.

– Oppstarten hos Mepex har vært veldig hyggelig, mye nytt og spennende, og selvfølgelig litt kaotisk. Jeg ble tidlig hanket inn på et prosjekt om fossil karbonandel i forbrenningsanlegg, og måtte raskt sette meg inn i et tema jeg kjente lite til. Jeg har lært mye på kort tid, sier Ida om den første tiden. Nå jobber jeg med brannrisiko ved sorteringsanlegg, og et veldig spennende DiBK-prosjekt om digitalisering av avfallsdata i bygg- og anleggsbransjen. Jeg er også involvert i prosjektering av flere av de store sorteringsanleggene som planlegges i Norge i dag, samt et pilotprosjekt for fremtidens tekstilinnsamling, fortsetter hun.

I følge Minderoo Foundation har produksjonen av plast brukt i engangsplastprodukter globalt økt med 6 millioner tonn fra 2019 til 2021. Det legges ned en formidabel innsats for å rydde opp, både av frivillige og profesjonelle, men vi klarer rett og slett ikke å ta unna for plastflommen. Noe må skje høyere opp i verdikjeden.

Gjennom Bølgen, Hold Norge Rent og Mepex sitt flerårige samarbeid med produsenter, har vi jobbet for å se hvordan produsenter kan redusere forsøpling fra egen virksomhet. I designfasen blir det som regel lagt vekt på hvordan man kan få folk til å kjøpe produktet. At det skal friste i hyllene, være enkelt å åpne. Bevisste produsenter jobber kanskje for å gjøre emballasjen enklere å resirkulere. Vi har erfart at det å identifisere hvilken forsøplingsrisiko et produkt har gjennom hele livsløpet har vært en aha-opplevelse for mange.

Det er behov for å sette denne kunnskapen inn i system. Derfor har vi sammen med Emballasjeforeningen og Grønt Punkt søkt om midler fra Handelens Miljøfond og fått støtte til prosjektet “Design mot forsøpling”.

Design mot forsøpling er:

• Å velge emballasjekonsept og type materiale ut fra hvilken situasjon produktet brukes i.
• Å ta tydelige materialvalg som guider folk til riktig kasteadferd: At materialet ikke gir seg ut for å være noe annet enn det det er
• At produktemballasjen utformes på en slik måte at det ikke deler seg opp i små deler.

Målet med prosjektet er å øke kunnskap blant produsenter og framtidens emballasjeutviklere og gjøre det enkelt å ta de riktige grepene i designfasen.

«I en del tilfeller har emballasjedesignerne mulighet til å redusere sjansen for at emballasjen, eller deler av den, havner på avveie ved å gjøre små justeringer på emballasjedesignet eller det som kommuniseres til sluttbruker. Dette temaet har frem til nå fått for lite oppmerksomhet og vi er glade for å kunne bidra til å spre denne kunnskapen til bransjen.» Johannes Daae, utviklingssjef Grønt Punkt Norge

Å designe mot forsøpling er like viktig som å designe for gjenvinning. Vi oppnår ikke en sirkulær økonomi hvis den lekker, og produkter og emballasje ender opp i naturen og havet.

Til rett bruk er plast et fantastisk materiale. Men når det havner i naturen kan konsekvensene være fatale. Nytteverdi på kort sikt må vektes mot konsekvenser for helse og miljø på kort og lengre sikt. Plast må brukes med varsomhet og kritisk blikk.