Avfall Norges årskonferanse nærmer seg, og Mepex er på programmet begge konferansedagene. Vi gleder oss til to innholdsrike dager og håper å se deg på møterom Q5!

Tirsdag kl 09, møterom Q5

Driv smart ved bruk av data

Foredragsholdere: Carl Frederik Mørch Kontny og Marie Drange

Å optimalisere avfallsbehandlingen er et must for å få til en sirkulær omstilling og nå klimamål. Hvilke beslutninger og investeringer bør gjøres de neste årene? Mange av svarene ligger allerede i dataene vi har. Det gjelder å bruke dem riktig, slik at virksomheten kan ta kunnskapsbaserte beslutninger og unngå feilskjær.

Onsdag kl 10, møterom Q5

Løypemelding og framtidsscenarioer

Foredragsholdere: Elise Narum Amland og Ida Semb

Nye krav fordrer nye løsninger. En rekke virksomheter i bransjen planlegger, eller er i gang med å bygge anlegg som kan sortere ut avfallsressursene. Om få år ser infrastrukturen for avfallsbehandling annerledes ut. Hvilke teknologier velges, og hva vil det si for måloppnåelsen?

Da IVAR sitt ettersorteringsanlegg for restavfall stod ferdig våren 2019, var anlegget det mest avanserte i sitt slag i Norge. Sorteringsanlegget skulle ta imot avfall fra 360 000 innbyggere og sortere ut papir, plast og andre verdifulle materialer.  

Sommeren 2022 ble avfallsbransjens største mareritt en realitet også her. Brann. Synderen? Sannsynligvis et litiumbatteri.

Ikke en tilbakeskuende type
Rudolf Meissner er fagansvarlig for gjenvinning hos IVAR, og beskriver seg selv som både mor, far og fødselshjelper for anlegget.  Etter bare tre års drift så Rudolf livsverket går opp i røyk.

–Jeg hadde ikke så mye tid til å tenke i første runde, forteller Rudolf. –Anlegget brant fredag, og innen mandag måtte vi finne en alternativ løsning på hvor renovasjonsbilene kunne levere restavfall og papir. Så det var mye å gjøre i løpet av de timene der. Lørdag morgen skulle jeg på sykkelferie, og det gjorde jeg.  

Bilde: Rudolf Meissner, fagansvarlig for gjenvinning i IVAR. Foto: IVAR

To dager senere, midt på en åker i Frankrike, forteller Rudolf at han ble ringt opp av NRK med det klassiske “hva føler du nå?» spørsmålet. –Jeg sa til journalisten at jeg rett og slett ikke hadde tid til å bli lei meg. Jeg gikk inn i operativ modus. Jeg hadde tre ukers ferie og etterpå tenkte jeg at vi må bygge opp igjen. Det var en trist sak, men om jeg får si det selv så tok jeg det ganske sporty.  

Dyrkjøpt erfaring – enormt fokus på brannsikkerhet  
I likhet med mange andre anlegg så er brann dessverre blitt en del av hverdagen. Blant ansatte i IVAR så henger brannen fortsatt i. Det har resultert i et voldsomt fokus på brannsikkerhet. Avfallsstrømmene er blitt mer komplekse, og det trengs mer avansert sikkerhetsutstyr. For eksempel stiller forsikringsselskapene mye strengere krav til brannteknisk utstyr enn myndighetskravet. Det gjør at anleggene blir dyrere.  

I IVAR er de opptatt av å bruke erfaringene konstruktivt.  

Foto: IVAR

– Vi kommer til å stille strengere krav til leverandører nå enn tidligere, sier Rudolf, –men jeg tenker det er bra. Det vil bidra til innovasjon og nye løsninger for blant annet brannsikkerhet som vil komme hele bransjen til gode. 

Ikke lenger finsortering av plast 
– I tillegg til dette med brannsikkerhet så har vi med oss verdifull erfaring fra tre års drift av anlegget. Det gjør at vi ser på noen andre løsninger, men i det store og det hele så mener vi at har vi gjort mye riktig, sier Rudolf. 

–Den største forskjellen er at rammebetingelsene har endret seg når det gjelder plast. Det forrige anlegget vårt finsorterte plast i 5 ulike kvaliteter. Nå bygger Plastretur og Tomra et eget finsorteringsanlegg. De har oppfordret oss til å ikke finsortere plast på samme måte lenger, så det har vi tatt innover oss. Det nye anlegget vil først og fremst sortere ut en blandet plastmiks. Vi satser på å sortere ut to ulike mikstyper; en som inneholder mest mulig “god plast”, altså plast som er lett å resirkulere, som PE, PP, PET og PS og blandinger av disse.  

Vi kommer også til å sortere ut en plastmiks som er vanskelig å resirkulere, og plast som ikke er emballasjeplast, som syntetiske plasttekstiler. Slik “dårlig plast” vil bli sortert ut og brukt som høyverdig brensel. Min drøm er at denne plastmiksen en gang kan gå til Heidelberg Materials i Brevik, der plasten brukes som brensel i sementproduksjonen og hvor CO2-utslippene fanges opp i karbonfangstanlegget som bygges nå.   

Miljø kommer først: minst mulig plast i restavfallet 
At miljøfanen holdes høyt i IVAR er tydelig, men på sikt vil dette være økonomisk gunstig, mener Rudolf.  

–Vårt hovedmål for plastsortering er rett og slett å sende minst mulig plast gjennom restavfall til forbrenning. Jo mindre plast som havner i forbrenningsanlegget, jo større er muligheten til å få CO2 rabatt for fossilplast som brennes. Denne avgiften vil øke grassat framover. Vi kan levere restavfallet som er strippet for 80 % av plasten. På sikt kan vi kanskje få ut bleier. Det vil redusere andel fossilt karbon i restavfallet dramatisk.  

Rudolf har snakket på inn- og utpust en halvtimes tid nå, men er fortsatt like entusiastisk. 

Fit for the future – skalerbart anlegg 
– Så har vi jo våre tanker om framtiden. Vi har ikke alle svarene nå, men er rimelig sikre på at kravene vil skjerpes ytterligere og at nye muligheter kommer. Derfor bygger vi ikke bare opp anlegget slik som det var. Vi holder av noe plass til framtidige utvidelser. Kanskje vil det på senere tidspunkt bli utsortering av syntetiske tekstiler. Bomull og ull som havner i restavfallet vurderer vi å være for forurenset, men syntetiske tekstiler tar ikke til seg så mye smuss og fukt. Vi holder også av plass for fremtidig utsortering av bleier. I Nederland og Italia har de allerede etablert anlegg for å gjenvinne bleier. På sikt tror jeg at det vil komme en returordning for bleier. Det trenger vi for å klare å oppnå 65 % kravet. ROAF har testet ut utsortering av bleier allerede, så vi vet det er teknisk mulig.  

Vi er opptatt av anlegget er fit for the future. Oppskalertbart. Det betyr at vi har noe uutnyttet areal i dag, men jeg tror det er riktig. 

“Grapsent” finstoff 
– Den tredje muligheten for å øke materialgjenvinningen er å gjøre noe mer med finstoffet, sier Rudolf.  

Vi har ikke hørt uttrykket “grapsent” før, men skjønner godt hva det betyr.  

Rudolf forklarer. –Finstoffet er småbiter mellom 0-60 mm. Det utgjør 30-35 % av vekten til restavfallet. Klarer vi å få halvparten av dette til materialgjenvinning så vil det ha drastisk effekt på måloppnåelsen. Men det vil koste. 

Bilde: Slik ser finstoffet ut. Foto: IVAR

Sammen med fire andre sorteringsanleggsaktører er IVAR i gang med et førkommersielt anbud på hvem som kan levere utstyr til et utsorteringsanlegg for finstoff. Forskningsrådet har bevilget 10 millioner kroner til prosjektet. 

– Vi ønsker å ha ut glass, plast, metall, organisk. Muligens også en mineralsk fraksjon som kan deponeres. Metall tar vi ut allerede i dag, det er piece of cake. Rudolf forteller at de har fått innspill fra flere, og det vil nå bli arbeid med prototyping etc.  

– Dette prosjektet hadde vi ikke fått i stand uten finstoffutredningen som Kjell Fredriksen og Mepex gjorde sammen med Tomra i Koblenz, sier Rudolf.  

Les også: IVAR jaktar det minste avfallet til gjenvinning – vil utvikle ny teknologi, NRK, 31.01.24.

65 % målet – er det i det hele tatt mulig? Hva mener du er den største utfordringen vår, og hva skal til for å nå målkravene? 

– Jeg har stor tro på at ettersorteringsanlegg vil bli standard i Norge for alt husholdningsavfall. Nå innføres det flere nasjonale krav og forskrifter til å få kommunene til å bevege seg mot målet på 65 % materialgjenvinning. I løpet av mine 30 år i bransjen og erfaring med norsk avfallspolitikk er det først nå at det kommer tallfestede utsorteringskrav til kommunene. Jeg tror at disse kravene blir veldig høye, ikke bare på plast, men på andre ting. Kildesortering vil fortsatt være viktig, men i mange tilfeller vil ikke dette strekke til for å nå målsettingene myndighetene har satt.  

Bransjen må være koblet på regelverksutformingen 
Til tross for en hektisk arbeidshverdag forteller Rudolf at de har god dialog med miljømyndighetene. –Vi skulle gjerne hatt enda mer tid til å jobbe med dette. Det er store prosesser på gang i EU, og det er kritisk at vi får fram kunnskapen vår om ettersortering. Hvis ikke risikerer vi at det tas beslutninger som ikke er i tråd med løsningene som etableres i praksis. For eksempel er det takket være oss og ROAF at Miljødirektoratet har hatt kunnskap å dele med EU om hvilke resultater vi får ut av ettersortering av restavfallet.

Roser norsk konsulentbransje 
Rudolf forteller at på internasjonale avfallskonferanser og møter ofte er akademia som dominerer. I Norge er det derimot et svært høyt nivå på konsulentsiden. 

– Vi fikk hjelp av Mepex i planleggingen av det forrige anlegget, og har valgt å samarbeide med Mepex på nytt. Kompetansen her er veldig høy på alle områder. Som samfunnsgeograf elsker jeg å samarbeide med ingeniører. Kommer jeg med et problem så er tilnærmingen: dette skal vi fikse. 

Sorteringsanlegg for plast i Norge

Det bygges opp en helt ny infrastruktur for avfall i Norge. Høyere krav til materialgjenvinning betyr at vi må klare å utnytte en mye større andel av ressursene i avfallet enn vi har klart til nå. Er vi klare for å la maskinene ta over?  

Bilde: Rapporten Materialgjenvinning av norsk plastavfall – 50% innen 2025, (2021) skisserte Mepex opp hvordan infrastrukturen for sortering av plastavfall kan bygges opp i Norge. Noe er endret, men rapporten danner langt på vei grunnlaget for hvordan Norge må bygge opp infrastruktur for å kunne nå de krevende målene som er satt.

• ROAF (Romerike Avfallsforedling) var først ut og etablerte sitt anlegg på Skedsmo utenfor Oslo i 2014.   
• I 2019 kom IVAR sitt ettersorteringsanlegg for restavfall og gjenvinningsanlegg for plast utenfor Stavanger.  
• Tomra og Plastretur bygger nå et finsorteringsanlegg for plast, som skal ta imot kildesortert plast fra husholdninger og grovsortert plast fra kommunale anlegg. Etter planen skal anlegget være klart siste kvartal i 2024.
• Det planlegges flere nye kommunale grovsorteringsanlegg som skal levere til nasjonalt anlegg, blant annet i Østfold og i Trøndelag. 

En ny rapport fra Oslofjordens Friluftsråd og Mepex avdekker omfattende forsøpling av ekspandert plast i Indre Oslofjord. 

270 kilometer strandlinje er kartlagt og det er avdekket 73 områder med store konsentrasjoner av ulike typer ekspandert plast. EPS, eller isopor, utgjør 86 prosent av funnene. Det er estimert at det er om lag to millioner liter EPS i området. Rapporten inkluderer detaljert bildemateriale som dokumenterer det alvorlige omfanget av problemet. 

Last ned rapporten her

42 milliarder plastkuler kan lekke ut 
En firkant på 10 cm³, eller 1 liter EPS, inneholder ca. 22 000 små kuler. Når EPS utsettes for sollys, vær og vind, brytes den ned i mindre biter som til slutt blir til bittesmå plastkuler. Disse kulene blander seg med jordsmonnet og er nesten umulige å rydde opp. Kulene utgjør en stor trussel mot dyrelivet, og fisk, dyr og fugler kan lett forveksle kulene med mat.

Hva er ekspandert plast?  
Ekspandert plast er fremstilt ved esing som danner luftrom i plastmassen. Både ekspandert og ekstrudert plast inneholder 98 prosent luft, men cellestrukturen i ekstrudert plast gjør at den har en høyere bæreevne. I rapporten brukes betegnelsen ekspandert plast om begge typene.  

EPS dominerer plastforsøplingen  
Analyser av innsamlet ekspandert plast viser at EPS utgjør over 86 prosent av den ekspanderte plasten i fjorden. EPS brukes i stor grad til isolering i bygg, båtopplag, og som flyteelementer i brygger. Andre typer ekspandert plast, som XPS, XPE og EPE, bidrar også, men i mindre grad. 

Hvor kommer plasten fra?
Bygg- og anleggsbransjen og båtopplag og brygger er de største kildene til plastforurensningen. Store EPS-blokker som brukes til isolering og båtopplag fragmenteres over tid og spres i naturen. Fiskeri og akvakultur bidrar også med fiskekasser og flyteelementer. 

En nesten umulig opprydningsjobb 
De små EPS-kulene er ekstremt vanskelige å rydde opp. Kulene sprer seg lett over store områder, spesielt i kystnære og marine miljøer.  

Forebygging er nøkkelen 
Våre anbefalinger for å forhindre forsøpling av EPS:

• Fase ut eldre flyteelementer uten plastbeskyttelse og erstatte dem med innkapslede pongtonger. 
• Gjennomføre jevnlig kontroll av pongtonger og bøyer for å avdekke skader, og utføre nødvendige reparasjoner raskt. 
• Unngå bruk av EPS-blokker som underlag eller støtte for båter i opplag. 
• Sørge for korrekt og rask avhending av blokker og utrangerte brygger av EPS, og unngå utendørs mellomlagring.
•  Sikre EPS-materialer under arbeid, spesielt ved bruk av varmekniv for å minimere avfall som kan spre seg med vinden. 

Forebygging er det mest kostnadseffektive tiltaket mot marin forsøpling. Ved å analysere avfallet og identifisere kildene, kan man sette inn effektive forebyggende tiltak og redusere plastforurensningen i Oslofjorden betydelig. 

Last ned rapporten her

  

14. mai kunne Mepex juble over å ha mottatt Asker kommunes bærekraftspris under den store sirkulærkonferansen. Prisen deles ut til en Asker-basert bedrift hvert år som en anerkjennelse for viktig arbeid innen bærekraft og sirkulærøkonomi. 

Det var en stolt gjeng fra Mepex som mottok prisen og en sjekk på 25.000 kroner som ble overrakt av ordfører i Asker, Lene Conradi.  

I juryens begrunnelse står det blant annet at “prisvinneren har i over 30 år vært en katalysator for endring mot en mer bærekraftig bruk av ressursene i samfunnet. De har vært pådrivere og pionerer for å få til konkrete endringer som tar bedre vare på jordas miljø og naturressurser” 

– Det betyr mye å få anerkjennelse for jobben vi gjør. Det gir motivasjon og næring for videre arbeid, sa Frode Syversen, daglig leder i Mepex. 

På konferansen var også Bård Tufte Johansen, kjent komiker og samfunnsdebattant, som deltok i generasjonssamtalen sammen med Jørgen Randers og Penelope Lea. Johansen tok seg tid til å gratulere Mepex og delte samtidig noen råd: 

– Unngå å bruke ord det har gått inflasjon i, som grønn omstilling og bærekraft. Jeg tror de har mistet sin kraft og ikke lenger engasjerer, sa Johansen i sin tale. 

Til det får vi vel bare si at vi skal gjøre det vi kan og bidra til å fortelle gode historier om sirkulærøkonomi i praksis!

Plastrørprodusentene i Norge (NPG Norge) skal med en betydelig egeninnsats og støtte fra Handelens Miljøfond, etablere en sirkulær verdikjede for plastrør. Prosjektet skal pilotere oppsamling, sortering og gjenvinning av plastrøravfall fra bygg- og anleggsprosjekter. Erfaringene vil brukes for å utrede hvordan en nasjonal løsning kan implementeres. Mepex er prosjektleder. 

Prosjektet har et potensial for å samle inn og gjenvinne opp mot 8.000 tonn høykvalitetsplast per år, fra de 80.000 tonn plastrørene som selges til det norske infrastrukturmarkedet årlig.   

Fem pilotprosjekter tester ut sortering av plastrør

For å teste ut utsortering av plastrør på bygg- og anleggsplasser, har prosjektet inngått samarbeid med fem pilotprosjekter: AF Gruppens Husebyprosjekt (Nytt Vannbehandlingsanlegg), to Skanska-prosjekter knyttet til E18 Vestkorridoren; E102 Fornebukrysset og E103 Strand – Ramstadsletta og to byggeprosjekter i NCC og Betonmast.

Huseby-prosjektet i gang med utsorteringen av plastrør

AF Gruppens nye vannbehandlingsanlegg på Huseby er ett av de fem pilotprosjektene som skal sortere ut plastrør. De ansatte på anlegget startet utsorteringen i uke 15 etter at container med klistremerker og skilting var på plass.

Helena Myhre, leder ytre miljø i AF Anlegg, sier responsen har vært positiv, men at det fortsatt er behov for å øke forståelsen for prosjektet. – Vi startet med å informere og skilte på norsk og engelsk. Vi vurderer i tillegg å inkludere polsk, sier Myhre.

Huseby-prosjektet ønsket i utgangspunktet en container på 10 m³, av hensyn til plassen den opptar. Men rørene er lange, og prosjektet vurderer å bytte til større container for de resterende tømmingene. I oppstarten har det vært mest avkapp og midlertidige plastrør som er lagt i containeren.

Behov for bedre skilting for å unngå feilsortering

De to pilotprosjektene til Skanska (E18 Vestkorridoren) er også godt i gang med utsorteringen av plastrør.  Både E 102 Fornebukrysset – Strand og E103 Strand –Ramstadsletta har fått containere og skilting på plass, og funnet effektive løsninger for både organisering og kommunikasjon i prosjektene. Ane Lillebuen Berge, rådgiver bærekraft anlegg hos Skanska, har hatt ansvar for oppstarten ved E102 Fornebukrysset – Strand. Hun har sammen med riggforman Lise Lotte Haug Halvorsen sørget for å tilgjengeliggjøre informasjon i brakkene og på infoskjermer, og satt opp skilt ved containeren. Prosjektet har også delt viktig informasjon på HMS-møter og gjennom prosjektappen Ditio.

– Vi har involvert anleggsledere og opplevd få utfordringer med informasjonsspredning, sier Berge.

E102 prosjektet har fått en container på 20 m³. De skal legge mye PE-rør.

Bård Anders Hansen, produksjonsleder, og Elise Roalkvam, ytre miljøleder i Skanska, jobber begge på E103 Strand-Ramstadsletta. De har laget egne treskilt for bedre skilting ved containeren for plastrør. Det gjør vi for å unngå feilsortering. I tillegg ser vi potensialet i økt opplæring for å bedre sorteringen, sier Bård Anders. De har også informert på det kvartalsvise miljømøtet og gjennom prosjektappen Ditio. Deres fokus har vært på optimalisering av containervalg og korrekt sortering av plastrørene.

Til tross for noen utfordringer, er både Ane, Elise og Bård Anders positive og engasjerte i prosjektet, og ser frem til å bidra til økt sortering og gjenvinning av plastrørene.

Hun kan synge kulokk og har sett hver krik og krok av Norge.
Møt Marie Drange, vår nye kollega!

Denne sangglade damen er svensk, men Marie har bodd i Norge i over 20 år. Sannsynligvis har hun sett mer av landet enn de fleste nordmenn; med unntak av Svalbard har hun vært i alle landets fylker!

Marie kommer fra rollen som daglig leder i Madaster, hvor hun jobbet for å etablere en digital materialbank for byggebransjen. Vi ble først kjent med henne på jakt etter ombruksdata for Miljødirektoratet. Det viste seg å bli full klaff! 

Marie er utdannet sivilingeniør ved Lunds Tekniska Högskola. Senere har hun tatt videreutdanning i bærekraft og sirkulær økonomi fra Handelshøyskolen BI og Linköpings Universitet. Hun har også bred kommersiell erfaring fra ulike Orkla-selskaper, sist som salgsdirektør i Orkla Health.  

Allsidighet gir bredde og mye verdifull kompetanse i bagasjen. Som senior rådgiver kommer det godt med når hun skal hjelpe kundene våre med sirkulær omstilling. Marie beskriver skiftet fra salg til sirkulærøkonomi som et verdivalg. Samtidig er den kommersielle teften hennes viktig for å skape bærekraftige løsninger som også gir lønnsomhet. Hun er engasjert og flink til å identifisere nye muligheter. Hun er også uredd, og kan skilte med å ha syklet en rute i Andesfjellene i Bolivia som kalles «the world’s most dangerous road»!  

Vi er utrolig glade for å ha henne ombord i Mepex! 

Designere og innkjøpere i norske tekstilbedrifter har begrenset påvirkningskraft på produksjonsvolum og valg av fiber, viser en rapport Mepex har utarbeidet i prosjektet Wasted Textiles.

For å forstå innkjøper- og designerrollens mulighet til å påvirke produksjonsvolum og valg av fiber som brukes i de nye tekstilproduktene, intervjuet Mepex designere og innkjøpere fra seks norske tekstilbedrifter.

Tre ulike praksiser

To av bedriftene utvikler og produserer tekstiler i tråd med kontrakter inngått etter tilbuds- og anbudsprosesser. I disse bedriftene har verken innkjøper eller designer mulighet til å påvirke valg av fiber og produksjonsvolum i noen særlig grad.

– Det er i stor grad kundene, gjennom krav satt i tilbuds- og anbudsdokumenter, som definerer både volum og fiber, sier Kristiane Rabben, seniorrådgiver i Mepex.

I de to bedriftene som solgte mote- og interiørtekstiler var det fiber-strategier og tidligere salgstall som indikerte hvilke fibre som skulle prioriteres og mengder tekstiler som skulle produseres.

– I tråd med disse retningslinjene, jobbet designer og innkjøper tett sammen; designer hadde ansvaret for utforming av produktene og innkjøper var ansvarlig for hvor mange artikler som skulle produseres av hvert enkelt produkt, forteller Rabben.

Designerne og innkjøperne i de to bedriftene som produserer profil- og fritidsklær, er de som har størst påvirkningskraft på volum og valg av fiber.

– Med deres strategi utvikler designerne produktet først, mens prisen for produktet blir forhandlet etterpå. Bedriftene tar så imot bestillinger fra kundene, omtrent 2/3 av ordren, før produksjonen settes i gang, sier Rabben.

Minimumskrav kan være en årsak til overproduksjon

De seks bedriftene som ble intervjuet fortalte at mange av fabrikkene de ønsker å bruke for å produsere sine tekstiler, setter minimumskrav til antall løpemeter eller produkter for å godkjenne en ordre.  Dette kan bidra til at bedriftene legger inn en større ordre enn planlagt.

– Slike minimumskrav kan være én årsak til at bedriftene produserer flere produkter enn de klarer å selge til full pris, poengterer Rabben.

Du kan lese mer om hva bedriftene svarte i rapporten:

Fra januar 2025 får norske kommuner ansvaret for å samle inn brukte tekstiler. Med støtte fra Handelens Miljøfond har NF&TA – klyngen for tekstilnæringen i Norge – gjennomført et prøveprosjekt for å finne de beste måtene å samle inn brukte tekstiler fra husholdningene på. Dette prosjektet har Mepex vært prosjektleder for.

For å kunne si noe om hvilke løsninger som gir de beste resultatene, har seks ulike områder i Norge testet ut ulike måter å samle inn tekstiler på. Det er registrert mengder og gjennomført analyser av kvaliteten på de innsamlede tekstilene i hvert område, og prosjektet har kartlagt hva innbyggerne synes om prøveprosjektet. 

Prøveprosjektet har vært et unikt samarbeidsprosjekt. Her har kommuner og interkommunale renovasjonsselskap og samtlige av dagens innsamlere av tekstiler bidratt. Dette samarbeidet har vært avgjørende for gjennomføringen av prosjektet. 

Det har vært en klar intensjon om å bygge videre på den infrastrukturen og kompetansen som allerede finnes hos dagens innsamlere. Samtidig må løsningen tilpasses det kommunale ansvaret som iverksettes i 2025 og de mulighetene det gir.

– Vi håper resultatene fra prøveprosjektet kan bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget for å utvikle gode løsninger for både innsamling, sortering og materialgjenvinning av tekstiler. Formålet med prosjektet har vært å utrede gode innsamlingssystemer som fører til at minst mulig tekstiler havner i restavfallet. I tillegg må vi selvfølgelig produsere mindre- og kjøpe færre tekstiler, og vi må bruke hvert plagg lengre, sier Frode Syversen, daglig leder i Mepex.

Resultatene fra prosjektet kan du lese her:  

Vi har oppsummert noen av funnene og erfaringene fra prosjektet i disse bildereportasjene:

Vil du jobbe med å få til konkrete endringer for å ta bedre vare på jordas miljø og naturressurser? Vi i Mepex har et sterkt fagmiljø innen avfall og gjenvinning, og jobber stadig for å utvikle oss. Nå styrker vi laget og håper DU søker og blir en av våre nye kollegaer.

Rådgivere sorterings- og gjenvinningsanlegg

Vi søker rådgivere som primært skal jobbe med store prosjekter innen sortering og materialgjenvinning, samt energigjenvinning av avfall. Prosjektene omfatter hele spekteret av oppgaver fra mulighetsstudie til selve byggeprosessen og oppfølging i garantiperioden.

Du vil være i et tverrfaglig miljø og få muligheten til å påvirke og utvikle fremtidens kretsløpssamfunn. Du vil være med på å utvikle gode løsninger for bærekraftig og fremtidsrettet behandling og gjenvinning av avfall. Her vil du kunne utvikle din kompetanse gjennom å være med på og å lede nyskapende utviklingsprosjekter, og være en del av vårt dyktige fagmiljø.

Frist utløpt

Rådgivere sirkulærøkonomi

Vi søker flere rådgivere til våre team for sirkulære løsninger og datafangst- og analyse som arbeider tett sammen. Som rådgiver i Mepex vil du arbeide i prosjektteam og få ansvar for prosjekt- og prosessledelse. Vi har mange spennende prosjekter for ulike kunder, og jobber med alt fra utredninger, planer, strategier og konsekvensvurderinger, til analyse av verdikjeder, statistikk, prognoser, miljø- og klimaberegninger for offentlige virksomheter og det privat næringsliv. Nye sirkulære konsepter med vekt på avfallsreduksjon, ombruk og gjenvinning i næringslivet blir en stadig viktigere del av vårt arbeid. Vi jobber også med oppdrag for byggebransjen, en sektor vi skal satse mer på.

Frist utløpt

En ny analyse Mepex har gjennomført viser at vi kaster 49 000 tonn tekstiler i restavfallet. Av disse tekstilene er 65 prosent av så god kvalitet at de kunne vært brukt på nytt. Det vil si at vi nordmenn årlig kaster over 32 000 tonn med fullt brukbare tekstiler, klær, og sko rett i søpla.

– Basert på tilgjengelig avfallsstatistikk, tekstilavfallsanalyser gjennomført i prosjektet Wasted Textiles og tall fra Mepex´ avfallsdatabase, har vi beregnet at nordmenn kvitter seg med 79 000 tonn tekstiler hvert år. Av dette leveres 30 000 tonn til ideelle organisasjoner, men mesteparten går rett i søpla, forteller Kristiane Rabben, seniorrådgiver tekstiler i Mepex.

Hun viser til resultatene fra rapporten «Dypdykk i materialstrømmene for tekstiler fra husholdninger i Norge», gjennomført som en del av prosjektet Wasted Textiles.

Her har Mepex undersøkt mengden tekstiler, spesielt syntetiske, som kastes i Norge. Totalt er over 4 tonn med tekstiler analysert. Dette er tekstiler som folk enten har levert til innsamlingsbokser for tekstiler, kastet i restavfallsbeholderen hjemme eller på gjenvinningsstasjonen.

Her kan du lese rapporten

Prosjektet Wasted Textiles er ledet av Ingun Grimstad Klepp, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.

Når godt over halvparten av tekstilene folk kvitter seg med, havner i restavfallet, og vi vet at så mye som 65 % av disse tekstilene har ombrukskvalitet, har hver og en av oss en viktig oppgave. Vi må kjøpe færre tekstiler, behandle dem riktig og vi må bruke de lengre, sier Ingun Grimstad Klepp.