Bygg- og anleggsbransjen står for en fjerdedel av alt avfall i Norge, men mangler gode verktøy for å dokumentere hva som oppstår, hvor det ender opp og hvordan det behandles. Rebyg er løsningen som endrer dette.
Manglende sporbarhet, manuell rapportering og vanskeligheter med å dokumentere faktisk ressursbruk er en virkelighet mange prosjektledere og miljøansvarlige kjenner godt. Kontroll på avfallsdata er ikke bare et rapporteringskrav. Det er en forutsetning for reell omstilling. Uten pålitelig data gjennom prosjektets livsforløp vet man rett og slett ikke om man er på riktig kurs.
Én plattform, hele datalinjen
Rebyg er en digital plattform utviklet av Mepex i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), Oslobygg KF og Sirk Norge. Plattformen kobler sammen avfallsmottak, entreprenører og myndigheter i én helhetlig datalinje. Avfallsdata hentes inn i sanntid fra avfallsmottak, struktureres automatisk og genererer komplette sluttrapporter klare for innsending via DiBKs digitale system.
Plattformen gir løpende oversikt over avfallsmengder, fraksjoner og utsorteringsgrad i prosjektene. Gevinsten er mindre manuelt arbeid, færre feil og et stort kvalitetsløft i datagrunnlaget, både for den enkelte virksomhet og for nasjonal avfallsstatistikk.
–Rebyg skal gjøre det enkelt for entreprenører å få kontroll på avfallsstrømmene, samtidig som myndighetene får mer presise og standardiserte data.
Carl Frederik Mørch-Kontny, prosjektleder i Rebyg.
Tunge aktører tester løsningen
Flere av Norges største entreprenører tester allerede plattformen: NRC Kept, Betongmast Buskerud og Vestfold, Skanska og Veidekke. NRC Kept er først ute og har allerede sendt Norges første digitale sluttrapport for bygg- og rivningsavfall gjennom Rebyg.
Nye krav, ny infrastruktur
Kommende krav fra DiBK om digital og strukturert sluttrapportering gjør Rebyg særlig relevant. Plattformen legger grunnlaget for en bransjestandard for hvordan avfallsdata skal dokumenteres og sendes inn, sikrer sporbarhet gjennom hele avfallsstrømmen og legger til rette for at SSB får konsistente og pålitelige data til nasjonal statistikk.
🎧 Vil du vite mer?
I podcasten Teknisk sett deler våre kolleger Carl Frederik Mørch-Kontny og Janne Blaasvær innsikt om avfall, omstilling og hvordan Rebyg er utviklet for å løse bransjens utfordringer i praksis. Hør episoden her: https://lnkd.in/e39dusFh
Nysgjerrig på Rebyg?
Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker å diskutere hvordan dette kan omsettes til konkrete forbedringer i din virksomhet.
Avfall Norges årskonferanse nærmer seg, og Mepex er på programmet begge konferansedagene. Vi gleder oss til to innholdsrike dager og håper å se deg på møterom Q5!

Tirsdag kl 09, møterom Q5
Driv smart ved bruk av data
Foredragsholdere: Carl Frederik Mørch Kontny og Marie Drange
Å optimalisere avfallsbehandlingen er et must for å få til en sirkulær omstilling og nå klimamål. Hvilke beslutninger og investeringer bør gjøres de neste årene? Mange av svarene ligger allerede i dataene vi har. Det gjelder å bruke dem riktig, slik at virksomheten kan ta kunnskapsbaserte beslutninger og unngå feilskjær.
Onsdag kl 10, møterom Q5
Løypemelding og framtidsscenarioer
Foredragsholdere: Elise Narum Amland og Ida Semb
Nye krav fordrer nye løsninger. En rekke virksomheter i bransjen planlegger, eller er i gang med å bygge anlegg som kan sortere ut avfallsressursene. Om få år ser infrastrukturen for avfallsbehandling annerledes ut. Hvilke teknologier velges, og hva vil det si for måloppnåelsen?

En ny rapport fra Oslofjordens Friluftsråd og Mepex avdekker omfattende forsøpling av ekspandert plast i Indre Oslofjord.
270 kilometer strandlinje er kartlagt og det er avdekket 73 områder med store konsentrasjoner av ulike typer ekspandert plast. EPS, eller isopor, utgjør 86 prosent av funnene. Det er estimert at det er om lag to millioner liter EPS i området. Rapporten inkluderer detaljert bildemateriale som dokumenterer det alvorlige omfanget av problemet.
42 milliarder plastkuler kan lekke ut
En firkant på 10 cm3, eller 1 liter EPS, inneholder ca. 22 000 små kuler. Når EPS utsettes for sollys, vær og vind, brytes den ned i mindre biter som til slutt blir til bittesmå plastkuler. Disse kulene blander seg med jordsmonnet og er nesten umulige å rydde opp. Kulene utgjør en stor trussel mot dyrelivet, og fisk, dyr og fugler kan lett forveksle kulene med mat.
Hva er ekspandert plast?
Ekspandert plast er fremstilt ved esing som danner luftrom i plastmassen. Både ekspandert og ekstrudert plast inneholder 98 prosent luft, men cellestrukturen i ekstrudert plast gjør at den har en høyere bæreevne. I rapporten brukes betegnelsen ekspandert plast om begge typene.
EPS dominerer plastforsøplingen
Analyser av innsamlet ekspandert plast viser at EPS utgjør over 86 prosent av den ekspanderte plasten i fjorden. EPS brukes i stor grad til isolering i bygg, båtopplag, og som flyteelementer i brygger. Andre typer ekspandert plast, som XPS, XPE og EPE, bidrar også, men i mindre grad.
Hvor kommer plasten fra?
Bygg- og anleggsbransjen og båtopplag og brygger er de største kildene til plastforurensningen. Store EPS-blokker som brukes til isolering og båtopplag fragmenteres over tid og spres i naturen. Fiskeri og akvakultur bidrar også med fiskekasser og flyteelementer.
En nesten umulig opprydningsjobb
De små EPS-kulene er ekstremt vanskelige å rydde opp. Kulene sprer seg lett over store områder, spesielt i kystnære og marine miljøer.
Forebygging er nøkkelen
Våre anbefalinger for å forhindre forsøpling av EPS:
- Fase ut eldre flyteelementer uten plastbeskyttelse og erstatte dem med innkapslede pongtonger.
- Gjennomføre jevnlig kontroll av pongtonger og bøyer for å avdekke skader, og utføre nødvendige reparasjoner raskt.
- Unngå bruk av EPS-blokker som underlag eller støtte for båter i opplag.
- Sørge for korrekt og rask avhending av blokker og utrangerte brygger av EPS, og unngå utendørs mellomlagring.
- Sikre EPS-materialer under arbeid, spesielt ved bruk av varmekniv for å minimere avfall som kan spre seg med vinden.
Forebygging er det mest kostnadseffektive tiltaket mot marin forsøpling. Ved å analysere avfallet og identifisere kildene, kan man sette inn effektive forebyggende tiltak og redusere plastforurensningen i Oslofjorden betydelig.
