Tekstilinnsamlingen i krise?

Denne artikkelen ble først publisert i Kretsløpet 6/25

Hvem har ansvaret?

Det har de siste månedene vært ropt et varsku om mulig stopp i innsamling av brukte tekstiler i Norge. Ministeren har talt, det blir ingen økonomisk drahjelp fra statlige myndigheter nå. Myndighetene peker på at kommunene har ansvaret. Men det er jo ikke helt riktig. Kommunenes ansvar er i dag begrenset, ofte avgrenset til tilbudet på gjenvinningsstasjonene. Det er derfor ingen løsning å si at kommunene har ansvaret.

Hovedstrukturen i dagens tekstilinnsamling er en frivillig ordning utenfor kommunal styring og ansvar. Det finansieres av et overskudd på salg av brukte klær. Når overskuddet forsvinner så er det naturlig at tilbudet forsvinner. Det kan forventes at mange av de ideelle organisasjonene må nedjustere sin virksomhet i 2026 og delvis stoppe innsamlingen. Kommunene har ikke et formelt ansvar for å opprettholde dette. Utviklingen går i feil retning, vi trenger egentlig en forbedring av systemer og tilhørende kommunikasjon.

Myndighetene har et ansvar

Myndighetene har på sin side tydeligvis nådd ut med sitt budskap om at det er forbudt å kaste tekstilavfall i restavfallet fra 2025. Det er synd at slik feilinformasjon nå bidrar til å skape problemer i alle innsamlingssystemer med redusert kvalitet. Myndighetene har bidratt til å etablere tekstilavfall som et begrep hos folk, men forskriftens krav gjelder kun brukte tekstiler egnet til forberedelse ombruk og materialgjenvinning. Det er jo ikke tekstilavfall.

Problemene vi ser i dag er også i stor grad knyttet utviklingen i globale markeder. Ja for det har faktisk vært et fungerende globalt marked for både brukte tekstiler til ombruk og materialgjenvinning. De profesjonelle sorteringssentraler i Europa har gjort en fantastisk jobb med å sikre verdiskapning gjennom nøye sortering. Nå har prisene i markedet falt betydelig pga. økt innsamlet volum, dårligere kvalitet og noe redusert sluttmarked.

Mepex har de siste årene bidratt til å få fram mye kunnskap om verdikjeden til tekstilavfall og hvordan man kan få til bedre løsninger for innbyggerne. Det er behov for en ny helhetlig tilnærming som vi skrev i siste nummer av Kretsløpet. Vi trenger en nasjonal tekstilstrategi. Det er viktig å ta utgangspunkt i innbyggernes behov og kommunene og produsentens ansvar.  Det vil klart være plass til de ideelle organisasjonene også framover, men de må kanskje være enda flinkere til å se nye forretningsmodeller framfor å tenke at man kan bare fortsette som tidligere.

Den negative utviklingen har medført vesentlige kutt i gode tiltak for å hjelpe folk som sliter i Norge og utviklingsland.