Tilbake til Fagbibliotek
Prosjektopplysninger
Prosjekt: 1651
Rapportdato: 07.06.2021
Distribusjon: Lukket
Tittel: Plukkanalyse hovedanalyse – 2021 – REG
Forfatter(e): Sveinung Bjørnerud
Antall sider: 52
Antall vedlegg: 0
Oppdragsgiver: Oslo kommune – Renovasjons- og gjenvinningsetaten
Kontaktperson: Kristine Einbu
Emner: Avfallsanalyse, restavfall, kildesortert matavfall, kildesortert plastemballasje, farlig avfall, EE-avfall, husholdninger, plukkanalyse

Plukkanalyse hovedanalyse – 2021 – REG

Analyse for å dokumentere hvordan innføringen av kildesorteringssystemet med optisk sorteringanlegg fungerer, hvor målrettede tiltak burde settes inn og hvordan de REG ligger an med måloppnåelsen av 65 % materialgjenvinning av avfall innen 2030.

Last ned rapport (PDF)

Oslo kommune har et kildesorteringssystem der restavfall, grønne poser (kildesortert matavfall) og blå poser (kildesortert plastemballasje) kastes i samme beholder («avfallsbeholderen»). Avfallet separeres i de optiske sorteringsanleggene, hvor grønne og blå poser sendes til materialgjenvinning og restavfall går til forbrenning. Siden innføringen av dette systemet i 2012 er det blitt gjennomført avfallsanalyser av innholdet i avfallsbeholderen for å dokumentere hvordan det fungerer, hvor målrettede tiltak burde settes inn og hvordan REG ligger an i forhold til måloppnåelse av 65 % materialgjenvinning av avfall innen 2030.

Avfallsanalysen i 2021 bygger på den samme metodikken som ble utarbeidet i forbindelse med 2013- analysen, og omfatter de samme 10 prøveområdene som ble valgt ut den gangen. For hvert prøveområde er det detaljsortert ca. 400 kg. Dette avfallet ble sortert i totalt 34 ulike avfallstyper. Det er i tillegg gjort en enkel analyse av ca. 600 kg for hvert prøveområde hvor hensikten var å sortere ut farlig avfall og EE- avfall. Totalt ble det tatt ut 3 998 kg avfall til detaljert analyse og 6 012 kg avfall til enkel analyse.

Totalt var 69,3 % av avfallet i avfallsbeholderen kastet som restavfall, mens 26,4 % var grønne poser og 4,2 % var blå poser. Det bemerkes at disse tallene er ukorrigerte for eventuelle feilsorteringer i avfallet. Det er for grønne poser en noe høyere andel enn ved forrige analyse i 2019, da resultatet var 23,4 %, mens andelen blå poser tilsvarer omtrentlig resultatet for 2019-analysen på 4,3 %.

4,9 % av grønne poser besto av feilsorteringer (inkludert planterester), mens 19,8 % av blå poser var feilsorteringer (inkludert EPS og plast som ikke er emballasje).

Det er store individuelle forskjeller mellom områdene, og vektandel grønne og blå poser varierer fra hhv. 11,5 % til 39,6 % og 2,0 % til 6,1 %. Det er tilsvarende store forskjeller mellom områdene når det gjelder renhet i posene, hvor posene fra noen områder er meget godt sorterte, mens fra andre områder er de svært preget av feilbruk.

69,3 % av avfallet er kastet som restavfall, noe som inkluderer mye avfall som burde ha blitt utsortert andre steder, inkludert mye matavfall og plastemballasje. Sorteringsadferden for matavfall og plastemballasje er blitt målt, dvs. andelen av disse avfallstypene som kastes riktig.

50,0 % av matavfallet i avfallsbeholderen er kastet i grønne poser, mens 30,7 % av plastemballasjen i avfallsbeholderen er kastet i blå poser. Dette er sorteringsadferden for matavfall og plastemballasje.

For matavfall er dette et noe bedre resultat enn det som framkom av 2019-analysen, da resultatet ble 44,9 %. For plastemballasje var resultatet i 2019 32,4 %. Ingen av disse endringene er så store at de kan regnes for å være statistisk signifikante i forhold til forrige analyse i 2019.

Disse resultatene betyr at det er svært mye matavfall og plastemballasje igjen i restavfallet som burde ha blitt utsortert i grønne og blå poser, og som potensielt kunne ha gått til materialgjenvinning.

Restavfall består av: over en tredjedel er matavfall (inkludert tørkepapir fra kjøkken), 10 % er plastemballasje, 8 % er papp og papir og nesten 7 % er glass- og metallemballasje.

Totalt består restavfallet av:

  • 53,5 % avfall som innbyggerne har kildesorteringsløsning for hjemme (matavfall, plastemballasje, papp og papir)
  • 10,4 % avfall som skal leveres til returpunkt (glass- og metallemballasje, tekstiler, farlig avfall og EE-avfall)
  • 5,9 % avfall som kunne ha blitt levert til gjenbruksstasjon eller hageavfallsmottak (planterester og gjenbruksstasjonsavfall)
  • 30,2 % korrekt restavfall (sekker/poser til avfall og restavfall)

Avfallsmengde i avfallsbeholder er 171,8 kg per innbygger per år, som er noe høyere enn det som ble målt i 2019 (170,6 kg/innb.). Av dette er 119,1 kg restavfall, 45,5 kg grønne poser og 7,3 kg blå poser. Dette bryter med trenden med nedadgående mengde avfall i avfallsbeholderen, og kan skyldes COVID-19. Smittebegrensende tiltak som hjemmekontor har gjort at høyere andel av avfallet sannsynligvis oppstår i hjemmet sammenlignet med i offentligheten enn det som var tilfelle før pandemien.

Farlig avfall består primært av kategoriene maling, lim, lakk og beis samt spraybokser.

De største kategoriene EE-avfall er små husholdningsapparater, kabler og ledninger og belysningsutstyr (ikke inkludert lyspærer).

Privacy Preference Center