Tilbake til Fagbibliotek
Prosjektopplysninger
Prosjekt: 1440
Rapportdato: 20.12.2018
Distribusjon: Åpen
Tittel: Materialgjenvinning returtrevirke – del 2 – 2018
Forfatter(e): Tina Wågønes, Geir A Sørensen, Frode Syversen
Antall sider: 34
Antall vedlegg: 2
Oppdragsgiver: Avfall Norge
Kontaktperson: Håkon Bratland
Emner: avfallstrevirke, trevirke, materialgjenvinning, gjenvinning, biokull, treavfall

Materialgjenvinning returtrevirke – del 2 – 2018

Denne analysen tar for seg potensialet for materialgjenvinning av returtrevirke fra kommunale gjenbruksstasjoner og private avfallsselskap. I dag blir returtrevirket […]

Last ned rapport (PDF)

Denne analysen tar for seg potensialet for materialgjenvinning av returtrevirke fra kommunale gjenbruksstasjoner og private avfallsselskap. I dag blir returtrevirket i all hovedsak utnyttet som brensel i industrien og fjernvarmeanlegg.

Den årlige produksjonen av treavfall i Norge er på 792.000 tonn (2016), et tall som har holdt seg stabilt over tid. Tall fra de kommunale avfallsmottakene viser at de årlig håndterer 282.946 tonn (36 %) avfallstrevirke fra husholdningene, og hvor 95 % går til forbrenning, 1,3 % til kompostering (10 aktører) og 3,4 % til materialgjenvinning (2 aktører) i dag. Avfallstrevirket sorteres i to eller tre fraksjoner (ubehandlet, behandlet og impregnert trevirke). Resultatet fra plukkanalysene viser at de største fraksjonene kommer fra bygg og anlegg (41 %) og treplater (35 %). Møbler utgjør 11 %, treemballasje 8 %, og impregnert/feilsortert materiale 5 %. Fordelingen mellom behandlet og
ubehandlet trevirke ligger på 50/50, og opp mot 4 % av innholdet ville egnet seg for ombruk – hovedsakelig møbler.

Det største potensialet og markedet for materialgjenvinning av returtrevirke ligger i produksjon av treplater. I Norge har Arbor satt i gang en prøveproduksjon, og i Europa finnes det mange treplateprodusenter med Tyskland, Frankrike, Italia og UK som de største produsentlandene.

Kvalitetskravene til returtrevirket avhenger av typen plater som produseres. Det kreves betydelig forbehandling av returtrevirket med uttrekk av jern og metaller, samt partikkelstørrelser, og internasjonalt skjer dette hos treplateprodusentene. I 2018 ble det eksportert noen tusen tonn returtrevirke til materialgjenvinning fra Norge til Europa.

Den største barrieren for økt ombruk og materialgjenvinning er volumer og økonomi versus kostnader til sortering i ulike fraksjoner. Siden det er tilnærmet balanse i prisene for returtrevirke til treplateproduksjon og energigjenvinning, vil innføring av støtteordninger kunne bidra til å gi økt materialgjenvinning, da flis til treplateproduksjon krever mer forbehandling i forhold til energigjenvinning. Et annet virkemiddel for økt materialgjenvinning kan være å innføre tilsvarende ordninger som det diskuteres i plastindustrien, med krav om bruk av en viss andel resirkulert trevirke inn i produksjon av treplater.

Produksjon av avansert biodrivstoff kan i fremtiden bli et stort potensielt marked der hvor det brukes prosesser som aksepterer returflis, og hvor prisen på returflis er konkurransedyktig med jomfruelig flis fra sagbruk/skogbruk. Produksjon av biokull basert på pyrolyse har også et stort industrielt potensial i fremtiden, og kan bidra til å gjøre landbruket mer robust for klimaendringer samtidig som det bidrar til å binde CO2. Grunnet cellekjemien i trevirket, vil returtre i liten grad være egnet som råvare for celluloseproduksjon.

Etter hvert som kravene om økt ombruk og materialgjenvinning til kommunale og interkommunale gjenvinningsstasjoner og private aktører innen avfallsbransjen trer i kraft, vil det medføre at markedet endrer seg. Det er derfor spørsmål om det å flytte avfallstrevirke fra energigjenvinning til materialgjenvinning, i den grad det medfører at jomfruelig trevirke går fra materialgjenvinning til energigjenvinning, er bærekraftig.

Privacy Preference Center