– Resultatene fra dypdykket viser at det er store regionale forskjeller i hva det marine avfallet består av. Langs kysten utgjør produkter relatert til fiskeri- og oppdrettsnæringen og annen marin virksomhet store deler av avfallet. I Norges mest tett befolkede områder utgjør forbrukerrelatert avfall den største andelen, sier Frode Syversen i Mepex.

Det var Mepex sammen med Hold Norge Rent, Asker kommune, Orkla, Infinitum og billedkunstner Pippip Ferner, som fikk midler fra Miljødirektoratet for å skaffe til veie mer kunnskap om det marine avfallet.

Utviklet digital kartløsning med resultater fra de enkelte ryddeaksjonene
Mepex utviklet en modell for dybdeanalyse i lab og en forenklet utgave til å bruke i felt. Basert på modellene har vi analysert nærmere 10 tonn marint avfall fra 50 ulike ryddeaksjoner langs hele norskekysten. I tillegg til vekt og antall, har vi registrert kilde, alder, materialtype, geografisk opprinnelse og tatt bilde av alle produktene.

– I tillegg til å se på resultatene fra alle strandryddeaksjonen samlet, har Mepex utviklet en digital kartløsning hvor du kan hente ut resultater fra samtlige ryddeaksjoner vi har analysert marint avfall fra, forteller Syversen.

I den digitale kartløsningen finner du hovedresultater fra hver ryddeaksjon. Ved å trykke på ønsket lokasjon får du opp ti på topp lister både for vekt og antall for «din» aksjon.

Fiskeri- og oppdrettsnæringen topper listene basert på vekt, EPS basert på antall
– Dypdykket har gitt oss en solid kunnskapsbase. Ved å både registrere vekt og antall på produktnivå, har vi fått et nyansert og mangfoldig bilde av hva plasten i havet består av, poengtere Syversen.

Resultatene fra dypdykket viser at hovedandelen av det marine avfallet er plast. Ser vi på vekt er 73,5 % av avfallet plast, og hele 91,5 % om vi ser på antall. Ser vi på ti-på-topplisten basert på antall, topper EPS; ekspandert polystyren listen. Ser vi på vekt, er det mest av utstyr og produkter relatert til fiskeri- og oppdrettsnæringen og annen marin virksomhet. Ti-på-topp-listen basert på antall viser dessuten langt mer forbrukerrelatert avfall enn om vi ser på listen basert på vekt.



Halvparten av avfallet er under 5 år
Av det analyserte avfallet har vi greid å identifisere alder på 5 % av produktene. Av de 5 % viser resultatene at 49 % er under 5 år, 35 % mellom 5-15 år og 16 % er over 15 år. Det betyr at vi fortsatt rydder opp i «gamle synder», men at det likevel er en del avfall som er nytt.

Produktene det er enklest å identifisere alder på, er emballasje og spesielt matvareemballasje og husholdningsflasker som er merket med produksjonsdato eller holdbarhetsdato. Ser vi på alderen på drikkeflasker er nærmere 60 % av flaskene over 5 år.


77 % kommer fra Norge
Vi har funnet geografisk opprinnelse på 10 % av avfallet vi har analysert. 77 % av det avfallet vi har identifisert geografisk opprinnelse på, kommer fra Norge. Det utenlandske avfallet kommer i stor grad fra Storbritannia, Danmark og Sverige. I nord er avfall fra Russland mer fremtredende enn i sør. Avfall fra Sverige er størst i sør og på Vestlandet.

 

Visuell rapportering
I tillegg til sluttrapporten (last ned rapporten her), har prosjektet utarbeidet tre videohistorier. fra arbeidet med dypdykket. Den første historien er fra vårt tokt i Finnmark «Datafangst i urørt terreng» og beskriver hvordan vi har jobbet med analyse i felt. Den andre historien «Dybdeanalyse av marint avfall» beskriver vår dybdeanalyse gjennomført i verkstedet vårt. Den tredje og siste videohistorien; «Dypdykk i plasthavet» oppsummerer arbeidet og resultatene.