Kundeblikk: ROAF har bidratt til kunnskapsheving om gjenvinning i ti år

Flere sorteringsanlegg er under planlegging, men det første i sitt slag her til lands stod klart i januar 2014. Tom Roger Fossum, teknisk direktør i ROAF, er en av pionerene som har vært med siden starten. Vi slo av en prat med ham for å høre hans refleksjoner etter nærmere ni års drift.

 

Hva var bakgrunnen for at ettersorteringsanlegget ble bygd?

Med den gamle ordningen vi hadde klarte vi ikke å ta godt nok vare på avfallsressursene. Vi hadde ikke utsortering av matavfall, og vi hadde en frivillig ordning på plastsortering. De abonnentene som ville, fikk en egen sekk til å legge plastavfall i. Vi så at vi måtte gjøre noen grep for å bli flinkere og få ut mer ressurser fra mat og plast. Da vi begynte å jobbe med det nye anlegget så vi at det åpnet seg muligheter for å få ut mer av ressursene uten å gjøre store endringer ute hos abonnentene.

 

Hvilke forventninger hadde dere da dere startet?

Da vi skulle vri om nøkkelen var vi veldig spente, for det var ikke noe lignende anlegg i Norge. Nå skulle vi gå fra å bygge til å drifte, og bevise at vi fikk det til. Vi var nok litt naive i utgangspunktet. Den første store overraskelsen var at markedet ikke ville ha så mye av plasten som anlegget klarte å sortere ut. Mye av plasten var ikke gjenvinnbar.

 

Hva tror du det har betydd at anlegget ble bygd?

Jeg tror det har bidratt til en kunnskapsheving på mange plan. Både hos oss, men også i avfallsbransjen og hos produsentene. Ikke minst har det bidratt til en erkjennelse av at emballasje må designes for gjenvinning. For eksempel jobber vi mye sammen med produsenter for å sikre at emballasjen de setter på markedet faktisk lar seg gjenvinne. De største produsentene kommer på besøk og har med ansatte. Både Tine, Orkla, Bama og Fjordland sender oss vareprøver når de utvikler ny emballasje. Da kan vi teste om emballasjen lar seg sortere ut på anlegget. Dette gjør vi helt gratis. Vi deler det vi kan med de andre anleggene som er under planlegging. Det er det fine med det offentlige. Våre erfaringer kan bidra til at anleggene som skal bygges blir enda bedre. Vi lærer av hverandre og hjelper hverandre.

 

Hva med emballasjen, har det skjedd en endring der?

Både ja og nei. Noen jobber mye med dette, men det er fortsatt mye uvitenhet blant produsenter. Og fortsatt er det mye emballasje som ikke er egnet for gjenvinning, som laminater og sort plast.

 

Hvordan ligger dere an for å nå målsetningene for utsortert plast?

Vi er nesten på målet når det gjelder utsortering. Hvis potensialet er 26 kg per innbygger så får vi ut rundt 17 kg. Av dette er omtrent 12 kg sortert kvalitetsplast som vi får avsetning på. Blandet plast er det ingen som vil ha. Hvis vi ser på det som faktisk er gjenvinnbart, er vi et godt stykke unna. Kjemisk gjenvinning og pyrolyse vil forhåpentligvis kunne gjøre noe med dette.

 

Hvis dere skulle bygge anlegget på nytt, hva hadde dere gjort annerledes?

Vi hadde valgt å ikke ta matavfall inn i anlegget. Og vi skulle hatt mer plass. Nå har vi presset så mye som mulig inn på et litt for lite areal. Vi tar ut fire plastfraksjoner, i tillegg til blandet plast. Vi kunne helt klart tatt ut mer.

Hva tenker du er de viktigste grepene for å nå 65 %-målet?

For vår egen del er å få bedre kontroll på maten. Når du har et mekanisk anlegg så har man en brekasjeprosent, det vil si at posene spjærer, på renovasjonsbilene, i omlastingen og på anlegget. Da mister vi hele tiden noen prosenter. Fra 2023 innfører vi egne beholdere for matavfall i våre eierkommuner. Men inbyggerne må også bli flinkere, for alt for mye mat havner utenfor grønn pose.

Vi jobber også for å få ut mer av ressursene i finstoffet vårt. Det er blant annet mye glass og organisk avfall. Her har vi et prosjekt som vi har søkt om midler til sammen med flere andre.

 

Fra januar skjerpes kravene og næringslivet må også sortere ut mat og plast. Hva tenker du om det?

Jeg tenker at de private aktørene må komme etter. Vi får telefoner fra næringsaktører stadig vekk. Store private aktører som ønsker å sortere mer plast. I utgangspunktet hadde det ikke vært noe problem å ta imot plast fra næringslivet, men vi har ikke kapasitet. Vi startet anlegget for å ta imot avfall fra våre abonnenter. Nå tar vi også imot avfall fra Follo Ren, ØRAS og Halden. Det er 460 000 innbyggere. Anlegget er designet for å sortere restavfall og er ikke optimalisert for å bare kjøre plast inn. Jeg ønsker å utfordre de private selskapene til å imøtekomme behovene til sin egen kundegruppe selv.